Ronny Pøbel: Føkk Døkk
Norges samfunnshater #1 sparker oss 30 år tilbake i tid, med brutal, rå og ekte punk. Hvis dere ikke liker det, vel, Føkk Døkk!
Disclaimer: Omtalen kan være noe mer subjektiv enn hva som ellers ville vært tilfelle, da undertegnede har booket inn Ronny Pøbel som support for Valentourettes på Hulen 16.11
Dette er et album norsk rock har ventet på de siste årene. Selv om en rekke band har gitt oss kvalitets rock med røtter godt plantet i rockens jord, har den norske punkrock scenen ligget i dvale over lengre tid. Det er derfor på tide at noen tar et oppgjør med ting som gjør oss forbanna og forteller hvor lista skal ligge.
Musikalsk er det ikke tvil om at Pøbelen har fått hjelp fra Petter Baarli og Dan Thunderbird (Backstreet Girls). Til tross for at tempoet er noe raskere, merker man at Baarlis signatur ligger i bakgrunnen. Men han skal på ingen måte få all æren. Chris Damien Døkk (Trashcan darlings) har selvfølgelig sin egen lille tvist på gitaren. Petter Pogo (Jokke Og Valentinerne, etc) håndterer bassen tight som vanlig, og Pelle Ramone hamrer og slår så svetten spruter i de snaue 20 minuttene han holder stikkene.
Hva så med hovedpersonen? Selv om han ikke akkurat er en av de tre tenorer, så er vel neppe det poenget. Hes og hissig skriker han ut sine ytringer på en måte som ikke er ukjent for de som har hørt en god dose punk.
Tekstene minner om en hybrid av Michael Krohn og Joachim Nielsen, med en noe skarpere undertone. Låtene "Brutal Mot Dritt" og "Mandag" er kanskje de feiteste, men albumet må bare oppleves. Her er helheten det viktige!
Del på Facebook | Del på Bluesky