Ronny Pøbel: Pøbelstreker på John Dee

Skuffende få hadde tatt turen til John Dee, men det så ikke ut til å påvirke Ronny Pøbel og resten av bandets energinivå.

---

Ronny Pøbel / /

Av Petter Brønstad // 25.04.10

---

Kveldens første band, The Åsmunds, drøyde så lenge det lot seg gjøre med å gå på scenen. Folk hadde rett og slett ikke kommet da de satte i gang det korte settet sitt. Gatecrashers gikk på scenen like etterpå og spilte lenge. Da begynte folk å dukke opp, heldigvis. De ble møtt av en vegg av lyd, noe som kanskje kan ha en sammenheng med at høyt er bra i disse kretser.

Kveldens midtpunkt kom seg da opp på scenen rundt halv tolv og åpna med ”Rolig Rolig”, noe det for øvrig ikke kom til å være fra scenen, i det minste. Ronny åpna i hundre og økte, så ”ADHD” var et naturlig valg som låt nummer to. Dog var det lite av dette i salen på det tidspunktet, dessverre. Det fortsatte å komme folk inn dørene lenge etter at hovedattraksjonen hadde gått på scenen, men det tok likevel ikke helt av tidlig i showet.

Ronny Pøbel sto konsekvent og knuget mikrofonen i høyrehånda og en Rignes i venstrehånda. Han proklamerte at ”jeg elsker denna fine, brune flaska” og bandet satte i gang med en låt fra den siste skiva som heter ”Siste Pilsen”. Det gikk mye i ”føkk døkk” og ”1-2-3, rock som faen” mellom låtene, men det kom da en og annen kort anekdote mellom slagene. Ronny lar sangene fortelle historiene selv, dette gjør at en Ronny Pøbel-konsert er som å høre en trist livshistorie fortalt. Det er ingen tvil om at den mannen har opplevd mye ugreit.

Heldigvis for alle utenforstående har det ugreie ført til at han har blitt sint og begynt å skrive låter. I følge seg selv har han drukket så han ble blå i trynet, men han skrek seg jammen rød i trynet på John Dee. Chris Døkk på gitar briljerte til og med på en gitarsolo eller to. Den slags flinkisgreier trodde vi ikke disse gutta holdt på med, men de mista selvfølgelig ikke fokus. Det kan virke som om Ronny Pøbel & co. prøver å gi litt faen i hva publikum gjør i begynnelsen og bare male på til de er helt med.

Alle låtene ble annonsert på forhånd, noe som førte til litt kaos. Det var nemlig ikke hver gang de spilte den låten Ronny sa de skulle spille. Senere sa han gjerne ”nå vettu, nå skal vi spelle den låta vi snakka om i sta”, før denne faktisk ble spilt. Det ble brølt låter som ”Denna Byen”, ”Borte” og ”Slipp Meg Inn” i løpet av konserten. Han rakk egentlig å spille ganske mange sanger på veldig kort tid.

Ronnys tolkning av punkemantraet ”Tre Grep” gjorde at John Dee våkna litt. Dynamikken i den låta gjør at den gjør seg godt live, dette var ikke et unntak. Med publikum litt mer på sitt lag, virka Ronny Pøbel litt glad, selv om han selvfølgelig var mest sint. Det ble lova ”full føkkings” på slutten. Da ble publikum oppfordra til å storme scenen, dette var det 10-12 stykker som gjorde under den siste låta, ”Brut(t)al Mot Dritt”. Konserten som helhet var en litt merkelig opplevelse, men de fleste kom fra det med liv og helse i behold og kanskje til og med et positivt inntrykk, selv om de var litt i utakt på slutten. Men det er kanskje noe av sjarmen?

---

Del på Facebook | Del på Bluesky