Heidi Marie Vestrheim : Pigs (EP)

Oi, en jente med egne meninger, kassegitar og sangstemme! Oi, hun er fra Bergen! Oi, hun har fått hjelp av andre "anerkjente" Bergensmusikere! Og oi, hun har fått bra omtale i BT! Overrasket nå? Det var ikke jeg heller før jeg faktisk hørte på Heidi Marie Vestrheim.


Den tidligere vokalisten i Atakama skiller seg klart fra andre bykollegaer med tilsvarende godkritikker, ved å boltre seg fritt og deilig unorsk i sjangeren "dame synger folk-opprørsk visesang".

"Pigs" er en kvalitetsmessig ujevn affære, men idèene er absolutt gode.

I sine beste øyeblikk viser den seg som et spennende lytteobjekt ved siden av "Alanis Morissette Unplugged". Likheten er slående, men som hos Alanis hersker det også en frittgående vilje til å uttrykke noe annerledes, som Vestrheim reflekterer gjennom personlighet, stemme, tekst og vesen. Og der er denne dama sterk. Bare ta en titt på coveret. Heidi Marie Vestrheim både ser ut - og oppfører seg som en person med egne meninger.

Førstelåta "Rings" er det sterkeste tilskuddet på debutEPn. Heidi Marie Vestrheim fjerner seg fra bundne tvangsformer i tekstformidlingen, og hun lar ordene og melodien leve sitt eget liv. Kompinga bak er intelligent og semianonymt, det er vokalmelodiene som står i fokus.

Samtidig har Vestrheim forstått at instrumentene spiller en viktig rolle for hvordan fargespekteret i stemmen hennes kommer til uttrykk.

Verselinjene i "Rings" byr på fantastiske øyeblikk, da Vestrheim synger dyprøstet Joni Mitchellsk mot trippende Belle and Sebastian-arrangementer. Det påfølgende refrenget gjenspeiler Alanis-inspirasjonen med krystallklare fengebilder, som bør sikre denne låta mye radiospilling.

Resten av EPn er dessverre ikke like sterk, eller i hvert fall ikke like umiddelbar som åpningssporet. Tittelkuttet er ganske bedritent dårlig, og kommer i tillegg to ganger. En gang i stilleformat, den andre gangen i remix av ekskollega DJ Barabass fra tiden i Atakama.

Plata kommer neste år. Hvis ikke Heidi Vestrheim hever låtkvaliteten, må hun lage skandaler for å oppnå oppmerksomhet. Men tendensen er der.

Jeg håper og heier på Heidi Marie Vestrheim.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Heidi Marie Vestrheim: Beautiful Houses

(25.01.07) Det løsner ikke helt for Heidi Marie Vestrheim, men hun fortjener langt bedre enn den bortimot totale stillheten hun møtes med.


Heidi Marie Vestrheim: Signs And Fiction

(23.02.04) Ikke la deg lure av okseringen i nesa og raddisfrisyren til tidligere Atakama-vokalist Heidi Marie Vestrheim; heller ikke den strålende Yankovic-morsomme etterlikningen av Tori Amos' plateomslag på "Strange Little Girls". På sitt beste er platedebuten "Signs And Fiction" en glatt og bleikfeig presentasjon av middelmådig visepop.


Maksimalt Laibach

(04.05.26) Munnharpe, søttitalls disco, beinhard techno og politisk budskap. Laibach har aldri vært minimalister, men her har maksimalismen tatt over fullstendig!


Det fins bare et United – Leeds United

(03.05.26) Akkurat nå skulle jeg ønske at jeg holdt med Leeds. Hvilken historiebok!


Bernarr legger lista høyt - og lykkes

(03.05.26) Durand Bernarr: Blakk, sliten og forelsket ... men bedre enn noensinne!


Rusk i Turbo'n

(02.05.26) Det er blitt noen år siden sist jeg så Turbonegro live, og var nysgjerrig på om jeg husket hvordan bandet fungerte live med «han nye» vokalisten (2011/Tony S). Så da var det bare å spenne på seg Conversene, den svarte dongerijakka — nei, ikke båthatt — og sette kursen mot Rockefeller for å sjekke tilstanden på Turbo anno 2026.


Musikalsk manifestasjon fra Thåström

(02.05.26) Thåström har siden slutten av 70-tallet levert musikk som treffer og berører langt inn i sjelen. Det meste han gjør for tiden er av ypperste klasse, enten det er på plate eller på en scene. Det er magisk. Det er ren nytelse. For å tilfredsstille suget etter nytt materiale slipper Thåström et dobbelt live album fra turnéene i perioden 2022 – 2025.


Hvor gode er ikke Foo Fighters!

(30.04.26) En gave til fansen. Som salige platedirektør Audun Tylden ville sagt: Saker!