John Hiatt i godlune varmet Rockefeller

(Oslo/PULS): En tydelig opplagt og spillesugen John Hiatt ankom Rockefeller med sitt backingband The Goners, og leverte varene til et stort og sultent publikum. Med sitt kritikerroste album "The Tikibar Is Open" i bagen, fikk vi servert en fin blanding av nytt og gammelt i et nærmere to timer langt sett fra den legendariske singer/songwriteren. Men gitaristen Sonny Landreth var kanskje den som imponerte aller mest.


/ /


John Hiatt har vært en stødig leverandør av solide skiver over en periode på snart tretti år, men har vel egentlig aldri fått den store annerkjennelsen som han kunne fortjent. Med det nye albumet har han høsta ufattelig sterke anmeldelser og fått navnet sitt litt mer fram i rampelyset her hjemme, noe et relativt fullpakka Rockefeller kan være et bevis på.

Mannen har en genial stemme som kan ta pusten fra hvem som helst, og trakterer både gitar og piano på en mesterlig måte. Han er en mektig låtskriver som har "lånt bort" låter til mange storheter, men står stødig på egne bein også. Spesielt når han har med seg så dyktige musikere som under gårsdagens konsert. Gitaristen Sonny Landreth er nevnt, og her snakker vi gitarspill av ypperste merke, akkurat passe smooth og passe rocka til rett tid, og med en millimeterpresisjon hvor det ikke er mulig å sette fingeren på en ting.

Hiatt leverte et gjennomført straight sett, hovedsaklig bestående av låter fra den siste skiva, men med hans lange fartstid fikk vi selvfølgelig oppleve mange av hans genuine låter fra tidligere i karrieren. Låta "I`ll Never Get Over You" er å finne på siste album, men finnes også på albumet "Perfectly Good Guitar" fra 1993. Hiatt forteller at grunnen til nyinnspillingen er det utrolige gitarspillet til Landreth, som gir låta en helt ny dimensjon. Selv syntes jeg de to versjonene er relativt identiske, men så lenge begge er utrolig fine, gjør vel det ingenting...?

Første singel fra siste skiva, "My Old Friend" må også trekkes fram som et av mange fine øyeblikk i en jevnt over fin tirsdagskonsert på Rockefeller. Hele tre ganger måtte bandet trekkes tilbake på scenen, og "Have A Little Faith In Me" kom som første ekstranummer. En klassiker i ordets rette forstand, og et naturlig høydepunkt i konserten.

Avslutningsvis kommer Hiatt tilbake til scenen for tredje gang, denne gang alene med sin kassegitar, og framfører en nyskrevet hymne til ære for New York etter terrorangrepene 11. september. En stemingsfull avslutning på en konsert som inneholdt det meste for ihuga Hiatt-fans, men som aldri fullstendig tok av...


Del på Facebook | Del på Bluesky

John Hiatt er seg sjøl lik – altså helt topp

(10.06.21) Møt John Hiatt, i glitrende akustisk americana. Nå med The Jerry Douglas Band.


John Hiatt: Dirty Jeans and Mudslide Hymns

(25.08.11) Har jeg hørt ham sprekere? Mulig det. Men vit at lista ligger høyt. Den har han nemlig lagt sjøl.


John Hiatt: The Tiki Bar Is Open

(17.09.01) I en lang periode befant John Hiatt seg i avdelinga for alltid like stødige varelevanser. Midt på 90-tallet røyk den statusen, men nå er han tilbake i toppslag.


Og nå – len deg godt tilbake, slapp helt av

(09.06.26) Den som leiter finner, er det vel noe som heter. Har du hørt om Johanna Reiner-Nilsen?


God dokumentar om Earth Wind & Fire

(09.06.26) Med dokumentaren "Earth, Wind & Fire (To Be Celestial vs. That's the Weight of the World)" fortsetter Ahmir «Questlove» Thompson sin imponerende rekke av musikkfilmer. Etter suksessene "Summer of Soul" og "Sly Lives!" retter han nå blikket mot et av populærmusikkens mest innflytelsesrike band.


The Joy Thieves - sensasjonelt bra!

(09.06.26) Nådeløst, høyenergisk, tungindustrielt dansbar. Om «Apocalypse Pending» virkelig blir lydsporet til verdens undergang, skal vi danse oss til døde, smilende og lykkelige.


Sugar - bråkepop reunion for gamle fans

(08.06.26) En fin søndagskveld med bittersøt kraftpop, bråkete og melankolsk. Slik vil vi oppsummere den amerikanske trioen Sugars «Love You Still»-turné-opptreden på John Dee i Oslo på Punkens dag, 7. juni. (Amerikanerne feirer den 25.oktober.) Helt topp var det imidlertid ikke. I lengden ble det mye fyllmasse, låtene for like og vokalen for begrenset.


Eigil Berg hjemme på løkka

(08.06.26) Er dette trygt og tradisjonelt? Virkeligheten er nok stikk motsatt. Eigil Berg har lagd et virkelig originalt album.


Glimrende biografi om The Rolling Stones

(07.06.26) Er det virkelig noe nytt å melde om The Rolling Stones? Egentlig ikke. Men Bob Spitz’ biografi har blitt mer enn bare lesverdig – til tider skikkelig underholdende.