Glimrende, Oslo synthfestival!
(Oslo/PULS): Fjorårets synthfestival var begredelige greier så det var svært motvillig jeg dro dit i år, hver nerve i kroppen strittet imot. På en annen side så kunne det neppe bli dårligere enn sist gang, eller...?
/ /
Jeg kan med en gang slå fast at dette var av en helt annen støpning fjorårets show. Første positive overraskelse fikk jeg i døra: Gratis skive med de fleste av bandene representert. Snadder! Andre overraskelse var første mann ut på scenen. Mannen heter Terje Winther. Han er en velrennomert og utdannet komponist som spiller musikk inspirert av 70-talls synth i samme oppgang som Tangerine Dream, Klauz Shulze og Ash Ra Temple. Han har også markert seg innenfor norsk samtidsmusikk.
Dette er en fyr som nærmer seg slutten av 30 åra og som har bred musikalsk utdanning. Ordentlig spennende å se mannen på scenen traktere ARP, Moog og Korg synthesizere i realtid mens han skrur, vrir og drar frem de herligste lyder. Kanskje litt avant garde dette her, men det låt helt fantastisk. Synd egentlig, at han var første mann ut. Festivalen varte fra 19.00 til 03.00 og da han spilte var det ikke akkurat for et overfylt lokale. Han trenger absolutt et større publikum. Chick Corea, gå å legg deg!
Et annet av høydepunktene var Badass & Sinnatagg. Dette er prosjektet til André Lynum og Roger Bull som har bakgrunn fra anonyme trance-prosjekter og metal. Bandet ble dannet i fjor vinter og kan kanskje best beskrives som industriell techno. Jeg er spesielt imponert over rytmeprogrammeringen deres. Steinhardt og rytmisk variert. Tror kanskje bandet hadde passet bedre på et større sted fordi dette er absolutt dansbart og bør ikke ekskludere de litt større massene heller, selv om det kanskje er litt i mørkeste laget for noen. Summa sumarum: Det låt fett. Takk, gutter!
Bitch Cassidy kunne vært kult, men jeg fikk ikke helt tak i det. Vokalisten kunne til tider minne litt om Bowie. Men jeg synes ikke låtmaterialet holdt helt mål. Fin stemme i hvert fall...
Prosjektet Vidmaster var fjerde (eller femte) mann ut. Dette ble et deilig pusterom et par timer utpå kvelden. Han blir beskrevet som en mester i catchy melodilinjer, noe jeg kan si meg enig i. Et fint balansert lydbilde og ikke så mye mas. Denne mannen har visstnok levd av å lage ringemelodier til mobiltelefoner. Sceneshowet til vindmaster var kanskje ikke all verden å skryte av; 1 synth og en Mac. Med artisten stående rett opp og ned med et hånkledet over skulderen fortoner dette seg ikke akkurat som noen publikumsflørt av dimensjoner. Men fint låt det, i hvert fall.
Conetik er et annent band det er verdt å nevne. Disse spilte på fjorårets festival også. Låt ganske bra i år. Litt variert, men når det satt så satt det. Vokalisten brilijerte også med noen vitser fra scenen. De spiller pop med et mørkt tilsnitt, og har faktisk en veldig flink vokalist. Verdt å få med seg.
Det absolutte høydepunktet for min del var FuselMusic. Fra scenen fremsto dette som en performance. En fremviser, et lerret, en mikrofon og en mystisk boks. Ingen mennesker. På lerretet snurret en videosnutt (svart hvitt industri fotage...) med tung musikk pumpende ut av høytalerene. Og for en musikk!!!
Mannen som har gjort dette her har fått genistatus i mitt hjerte. Maken har jeg sjelden eller aldri hørt. Hvis du har sett filmen "Seven" så har du en god pekepinn på hva dette er. Dette er hvordan filmen høres ut. Nattsvart og intrikat programmering. Komponisten bak denne performancen gjør tingene sine så gjennomtenkt og intelligent at jeg går ned i knestående. Jeg bare måtte snakke med mannen etterpå. Han kunne fortelle at han hadde tenkt seg opp på scenen men at det ikke ble noe av, like greit det fordi dette sto fjellstøtt på egne ben! Det vil komme en fyldigere reportasje om FuselMusic litt senere, tro meg...
Ellers nevnes Magicka, Oslo Synth Band og Superjupiter med positive fortegn. Disse leverte også varene til ståkarakter. Magicka kanskje best av disse. De skulle også spille i fjor, men da ble det ikke noe av. Denne gangen kom Magicka endelig, og det var ikke et minutt for tidlig.
Skal det nevnes noe negativt må det være mangelen på synthpop band. Hvor er Depeche Mode-kloningene? Synes arrangørene burde skvise inn litt mer bløte ting. Noen av bandene er annonsert som synthpop, men jeg synes at de fleste høres litt mørkere ut. Vi trenger et band med Elegant Machinery sound også
En siste komentar: Det er morsomt å høre at musikkteknologien nå er blitt så billig at de fleste bandene har et fett lydbilde. Man kan høre markant forskjell fra bare noen få år tilbake. Lyd forbeholdt de store bandene finner du nå igjen i kjellerband. Dette er utrolig positivt! Men når det er sagt, så er det mulig at låmaterialet lider litt under dette. Det var ikke alt for mange bra låter å høre, men mye fet lyd!!
Men, jeg gleder meg faktisk til neste år...
Del på Facebook | Del på Bluesky
Og nå – len deg godt tilbake, slapp helt av
(09.06.26) Den som leiter finner, er det vel noe som heter. Har du hørt om Johanna Reiner-Nilsen?