Cucumber Slumber: New Cumber

Elbassist Mattis Kleppen, trommeslager og perkusjonist Trond Kopperud, tangentmann Ståle Storløkken og sopran- og tenorsaksofonist og klarinettist Tor Yttredal utgjør kollektivet Cucumber Slumber som har satt seg fore å lage moderne, urheftig og original jazzmusikk med mye rock i seg. Alt dette og mer til har de faktisk klart.


De som var så heldige å være tilstede da den Trondheims-baserte kvartetten Cucumber Slumber inntok Alexandra Hotell i Molde i fjor sommer - med høyverdig assistanse av selveste Chick Corea, vet hva de har i vente. Debut CD-en til bandet bekrefter at vi har med elektrisk jazzmusikk både med røtter og framtidsvisjoner å gjøre.

Det er på ingen måte noen overdrivelse å påstå at den nattlige utflukten med Cucumber Slumber og Chick Corea blei en av Moldejazz anno 2000 sine virkelige høydepunkt. Undertegnede kjente ikke til bandet fra før, til tross for at alle fire hver for seg har markert seg mer eller mindre kraftig i norsk jazzliv i store deler av 90-tallet. Chick Corea kjente jeg til fra før.

Jovisst er dette et kollektiv, et meget bra sådant også, men kollektivet får ha meg unnskyldt ei lita stund. Jeg sier, eller rettere sagt skriver, bare Ståle Storløkken. Dette lydunikumet fra Dombås slutter aldri å imponere meg. Jeg vet ikke hvor mange settinger jeg har opplevd Storløkken i nå: Med Terje Rypdal, med Supersilent, med Bol og med Veslefrekk er bare noen av utskytingsrampene, og uansett så dukker en duggfrisk, alltid like spennende og alltid like original Storløkken opp. Denne tangentmagikeren i verdensklasse ser ut til å ha et overflødighetshorn å øse av som ikke ser ut til å ha noen bunn, og det han foretar seg både kompositorisk, lyddesign-messig og improvisatorisk med Cucumber Slumber er ytterligere eksempler på det. Tøft er ikke i nærheten av forbokstaven en gang!

Det var altså Chick Corea som lot seg imponere såpass at han satt inn et helt sett med bandet under fjorårets Moldejazz, men det musikalske slektskapet går mer i retning av en annen av de store jazz-elektrikerne: Joe Zawinul og det musikalske universet han skapte sammen med Wayne Shorter og som lenge gikk under navnet Weather Report. Både kompositorisk og lydmessig har Cucumber Slumber henta mye inspirasjon derfra, men sluttresultet er absolutt orginalt og tilpassa det nye årtusenet.

Bandet trives både i heftige uptempo-saker og med relativt rolige låter: De fire har både individuelt og kollektivt full oversikt over både horna sine og det musikalske uttrykket. Også Kleppen, Kopperud og Yttredal er eminente musikanter i dette terrenget - misforstå meg rett, men det Storløkken nok en gang bringer til torgs er rent ut sagt framifrå. Tilsammen fører det til at Cucumber Slumbers debut på CD-fronten blir av det meget groovy og tøffe slaget.


Del på Facebook | Del på Bluesky

God dokumentar om Earth Wind & Fire

(09.06.26) Med dokumentaren "Earth, Wind & Fire (To Be Celestial vs. That's the Weight of the World)" fortsetter Ahmir «Questlove» Thompson sin imponerende rekke av musikkfilmer. Etter suksessene "Summer of Soul" og "Sly Lives!" retter han nå blikket mot et av populærmusikkens mest innflytelsesrike band.


The Joy Thieves - sensasjonelt bra!

(09.06.26) Nådeløst, høyenergisk, tungindustrielt dansbar. Om «Apocalypse Pending» virkelig blir lydsporet til verdens undergang, skal vi danse oss til døde, smilende og lykkelige.


Sugar - bråkepop reunion for gamle fans

(08.06.26) En fin søndagskveld med bittersøt kraftpop, bråkete og melankolsk. Slik vil vi oppsummere den amerikanske trioen Sugars «Love You Still»-turné-opptreden på John Dee i Oslo på Punkens dag, 7. juni. (Amerikanerne feirer den 25.oktober.) Helt topp var det imidlertid ikke. I lengden ble det mye fyllmasse, låtene for like og vokalen for begrenset.


Eigil Berg hjemme på løkka

(08.06.26) Er dette trygt og tradisjonelt? Virkeligheten er nok stikk motsatt. Eigil Berg har lagd et virkelig originalt album.


Glimrende biografi om The Rolling Stones

(07.06.26) Er det virkelig noe nytt å melde om The Rolling Stones? Egentlig ikke. Men Bob Spitz’ biografi har blitt mer enn bare lesverdig – til tider skikkelig underholdende.


Heftig bra hardcore - Halcyon Days

(06.06.26) «True Norwegian Metalcore» kaller de det og jaaaaa! Hardcorehjertet mitt synger med!