Anathema: A Fine Day To Exit
Ei vidunderlig plate. I "A Fine Day To Exit" vil jeg tippe mange kan finne "sin" oppfølger til "OK Computer".
Det har tatt Liverpool-kvartetten 12 år å komme opp med hva som for mange vil framstå som en debut. De nådde riktignok forsidene på en del magasiner for et par år siden, men dette bør så avgjort bli Anathemas virkelig store gjennombrudd.
Av en eller annen merksnodig årsak har de nakketak på store deler av metal-miljøet, således hylles de i blader som Metal Hammer, Kerrang! og Terrorizer. Om du ser annonser med henvisninger til denne typen magasiner - så ikke la deg lure til å tro Anathema er noe slags tungrockorkester.
Anathema spiller tidløs pop/rock. Melodiøst, velarrangert, variert instrumentert, det meste ikledd nydelige koringer. Mange vil kunne nikke gjenkjennende til ei historisk linje som går omtrent slik: King Crimson - Pink Floyd - Radiohead.
Anathema er et band som holder denne fanen høyt og stolt.
"A Fine Day To Exit" er ei sånn skive du har følelsen av ikke består av ni låter, ei sånn skive som bare flyter forbi - i en sammenhengende, praktfull strøm. Etter noen gangers gjennomhøring vil du ganske sikkert finne dine favorittkutt, men mitt tips er at du vil bruke repeatknappen på albumet som helhet.
Utafor vinduet mitt faller løvet av trærne - og Anathema synes som det ultimate lydspor til tøfler & varm kakao & den siste boka til Henning Mankell.
Del på Facebook | Del på Bluesky