John Hiatt: The Tiki Bar Is Open
I en lang periode befant John Hiatt seg i avdelinga for alltid like stødige varelevanser. Midt på 90-tallet røyk den statusen, men nå er han tilbake i toppslag.
På sitt beste, henter John Hiatt like doser fra rock'n'roll og country. Bare en gang har han skutt innertier med et helt album. "Bring The Family" fra 1987 vil for alltid bli stående som en milepæl i den musikken vi her til lands på den tida døpte roots. Ikke bare var sangene outstanding fra ende til annen - "A Thing Called Love", "Have A Little Faith In Me" etc. etc. Bandet han hadde tromma sammen for anledninga var virkelig også noe helt for seg sjøl: Nikc Lowe, Ry Cooder og Jim Keltner!
John Hiatt er en flink vokalist, og trakterer piano og gitar bedre enn de fleste. Men i første rekker er han låtskriver. Han gjør det jeg så sårt savner ved årets Dylan-album; Hiatt fortsetter å skrive helt nye sanger - både melodi-, harmoni- og tekstmessig. Han skriver ikke vanskelige sanger (vel, nesten aldri); jeg tipper Knut Reiersrud og Jørund Bøgeberg kunne kompa disse sangene, alle som en, etter å ha hørt dem en halv gang. Men de henger så innmari fint i hop. Det er hemmeligheten:
Hør på "I'll Never Get Over You"! Det er sånn Randy Newmann gjør det.
Også er han så flink til å finne det rette groovet, som i tittelkuttet denne gangen. Gitarkompet henger så bakpå at det nesten blir reggae! Det svinger som et uvær.
Kort sagt: Mandag 29. oktober spiller John Hiatt & The Gooners på Rockefeller.
Del på Facebook | Del på Bluesky