Ocean Colour Scene: Mechanical Wonder
Inne i sitt ellevte leveår er Ocean Colour Scene ute med sitt femte album som har fått navnet Mechanical Wonder. Britisk pop med iørefallende melodier er de ikke alene om å lage, men er det så mange som gjør det bedre?
Den britiske pop-tronen har stått ledig ei stund nå etter at Oasis gjorde seg bort på sine to siste forsøk. Det har vært mange mulige kandidater opp gjennom tidene, uten at noen helt har befestet en klar posisjon.
Belle & Sebastian og Teenage Fanclub har kjørt sine egne løp de siste åra, det samme har Ocean Colour Scene (uten sammenlikning forøvrig). OCS gjør dog et nytt forsøk på å kuppe den ledige tronen nå.
Å åpne skiva med en låt som "Up On The Downside" er et lurt trekk. Det er hyggelig, det svinger og forventningene justeres opp. Når den så senere avløses av "Biggest Thing", en vakker, lavmælt ballade, brer et smil seg om munnen.
Låta er nemlig en aldri så liten perle som er perfekt å vugge frem og tilbake til i kjærestens armkrok på konsert. Og Simon Fowler bruker her hele sitt vokal-register på en nydelig måte. Alene nesten verdt hele skiva!
En annen låt som også fort skiller seg ut på skiva er "We Made It More". Den fortsetter i samme rolige spor med strykere og fin vokal.
Alt i alt er det de roligste låtene som fungerer best på Mechanical Wonder. De kjappere låtene blir fort veldig ordinære og uten spenst, man har liksom hørt dem før. Det blir aldri dårlig, men kanskje litt ..kjedelig?
Unntaket som funker, er opp-tempo-låten "Cant Get Back To The Baseline". Her svever skyggen av 80-tallets R.E.M. forbi, og det rocker bra.
Med kun de 4-5 lavmælte låtene på denne skiva utgitt på en EP, hadde Ocean Colour Scene hatt en innertier klar. Men som helhet er Mechanical Wonder litt for anonym til å kunne nå de helt store høyder.
Men for all del, lytt gjerne til skiva. Forvent bare ikke at det tar helt av, for det vil neppe skje. Men sammen med den får du garantert 40 koselige minutter.
Del på Facebook | Del på Bluesky