Dingobats: The New Dingobats Generation
Skal den ingen ende ta denne strømmen av unge norske jazzmusikere og band? Hvis kvaliteten er så høy som i tilfellet Dingobats får vi for all del håpe at svaret er nei.
Både bandet og de fleste medlemmene er nye bekjentskaper for undertegnede. Jeg regner heller ikke med at Thomas T. Dahl (gitar), Mats Eilertsen (bass), Eirik Hegdal (sopran- og barytonsax, komponist og arrangør), Sverre Gjørvad (trommer) og Njål Ølnes (tenorsax) er navn som setter i gang aha-opplevelsen i de tusen hjem, men det er like godt å gjøre seg kjent med dem med en gang - dette er nemlig herrer vi får mye fra i åra som kommer.
Tar jeg ikke mye feil, kommer de alle fra den etterhvert viden berømte jazzlinja i Trondheim, og som så mange med bakgrunn derfra leverer de høyst originale varer. Musikken er både elektrisk og akustisk, den er både stram og løs, den er full av humor (det faller liksom helt naturlig at det hele blir avslutta med elevert mannskor) og det swinger av den hele tida. Spesielt saxofonistene og Dahl har mye å fare med solistisk, sjøl om den helt personlige stemmen fortsatt mangler.
Hegdals låter og arrangement henter inspirasjon fra mange steder - til tross for at bandet kun består av fem mann, kan jeg faktisk ane storbandtrøkk også. Det vil heller ikke komme som noen overraskelse på meg om Hegdal har vært og fortsatt er knytta til rockens heftighet og intensitet.
Nok ett nytt band og nok en gang nye utøvere. Nok en gang svært høyt nivå. Dingobats har etablert seg i teten i den moderne, unge norske jazzkulturen.
PS! Skal det være noe å utsette, så må det være engelsklæreren i meg som ikke helt har sovna enda, og som mener at det ikke er noe som heter "When I Saw in her Eyes" som den ene låta er kalt. Enten heter det: When I Looked Into Her Eyes eller When I Saw Her Eyes, mener nå jeg da - men nå skal man vel ikke se bort fra den kunstneriske friheten, heller? DS
Del på Facebook | Del på Bluesky