Built To Spill: Live
Built To Spills "Live" er absolutt ikke et konsertalbum av typen "se hvor mange fans vi har", med publikumsbrøl som overdøver musikken, konsertversjoner som ikke tilfører noe nytt, og der hensikten med utgivelsen kun er å sope inn mer penger. Tvert i mot: På Built to Spills "Live" er publikum tonet ned, produksjonen krystallklar, og det musikalske utrykket i front.
På "Live" spiller Built To Spill seks egne komposisjoner pluss coverlåter av låtskriver Doug Martsch' sideprosjekt Halo Benders, Love As Laughter og Neil Young. Bandets versjon av Neil Youngs "Cortez The Killer", som varer ca. 20 minutter (!), glir rett inn sammen med Built To Spills eget materiale; en ren hyllest til den unike musikeren.
Built To Spills livealbum har forresten tre store likhetstrekk med Neil Youngs doble livealbum "Weld".
For det første består albumet for det meste av lange låter totalt uegnet for radiospilling. (Neil Young kuttet i tillegg pausene mellom låtene for å gjøre det enda vanskeligere for radiostasjonene).
For det andre er begge albumene sterkt preget av den samme lett nasale, såre men samtidig gutsy vokalen. Det siste store likhetspunktet er de dvelende, drivende og melodiøse fuzzgitarene. Uten forvarsel smeller de over i hemningsløs "støy". I tillegg er tidligere nevnte "Cortez The Killer" med på begge utgivelsene.
"Singing Sores Make Perfect Swords" av Love As Laughter, som i fjor ga ut det mer enn respektable albumet "Destination 2000" på SubPop, gjør Built To Spill en hjerteskjærende bra versjon av. Halo Benders-coveren "Virginia Reel Around The Fountains" (fra "The Rebel's Not In") er det heller ingenting å utsette på.
Fine coverlåter, javel, men hva så med Built To Spills egne låter? Tilfører de egentlig noe nytt som forsvarer denne utgivelsen? Svaret blir både ja og nei. I "Car" fra "There's Nothing Wrong With Love" er faktisk "Live"-utgaven å foretrekke: En intens, naken og svakt dirrende versjon med ny luft i produksjonen som pumper låta opp til uante høyder.
I "Randy Described Eternity", "Stop The Show" og "I Would Hurt A Fly" (fra en av nittitallets beste utgivelser "Perfect From Now On"), mangler liveversjonene noe av albumets finurlige låtoppbygging. Men bevares, lytt på "I Would Hurt A Fly" - og du glemmer hele problemstillinga.
Den eneste svake låta er "The Plan" fra fjorårets "Keep It Like A Secret", men den overser du glatt når du ellers får 70 minutters musikkvaluta for penga.
Del på Facebook | Del på Bluesky