Eels: Daisies Of The Galaxy

Mark Oliver Everett – blant venner bare E – tar av med et skikkelig Frelsesarmé-hornorkester, og så… det strøymer på meg så eg knapt kan anda. Denne plata er for god til å være sann. Eels representerer alt, absolutt alt, man har lov å forvente av popmusikk.

Av Arild Rønsen // 14.03.00

Når du skriver at M2M ikke er kunst, og i neste nå henviser til at de ikke rekker Lene Marlin til anklene – ja, da må det være lov å trekke den konklusjonen at du mener Lene Marlin er kunst! Og det er hun bare ikke! Middelmådig gitarist, enda mer middelmådig låtskriver… osv. osv.. Noe sånt.

Nå er jeg faktisk av den oppfatning at Lene Marlin er en utprega flink låtskriver. Men kunst? Jeg lar spørsmålet hvile inntil videre, men proklamerer med største overbevisning at Eels – det er kunst.

Med ”Electro-Shock Blues” (’96) og ”Beautiful Freak” (’98) på samvittigheten, innebærer utgivelsen av ”Daisies Of The Galaxy” at Mark O. Everett i løpet av en femårsperiode har prestert tre av de aller, aller ypperste popalbum som er levert i samme periode.

Jeg er ikke så sikker på hvor flink han er som gitarist, men jeg er helt sikker på at han skriver noen av de flotteste sangene som lages nåtildags. Han er en feinschmecker av sjeldent merke; som arrangør, som sanger, som – låtskriver. Mark Everett er den komplette artist innafor den delen av popmusikken som er pop, men som rører ved helt andre strenger enn hva som touches av Aguilera/Spears-kompaniet. ”The Sound Of Fear” og ”Flyswatter”… oh, boy!

Enkelt illustrert: Det er ingen tilfeldighet at herremenn som Peter Buck (R.E.M.) og Grant Lee Phillips (Grant Lee Buffalo) er de sentrale gjestemusikerne. Men først og sist handler det om låtskriveren E. Jeg skjønner ikke at det er mulig å gjøre så fine låter som ”Jeannie’s Diary”! Overgangen til refrenget; frysninger på ryggen er et bittelite understatement – og se på lyrikken:

I don’t have a chance at writing a book
I just wanna be a page
In Jeannie’s Diary
One single page
In Jeannie’s Diary

Om jeg i morgen skulle på pakketur ei uke eller to, skulle jeg hatt med meg ett eneste album.