Anne Marie Almedal - maskinell magi
«We Dance Alone» har kommet i stand med et trist bakteppe. Almedal fikk kreft i 2020 og albumet er laget mens hun fikk behandling. Heldigvis gikk det bra, og hun er nå klar for å spre sin vakre stemme og varme melodier ut i verden. På «We Dance Alone» slår landets kanskje vakreste stemme ut i full blomst og setter en magisk stemning.
Anne Marie Almedal, stemmen fra Velvet Belly – aktive fra 1992-2003, og også stemmen fra "Himmelblå" - er endelig tilbake igjen. Det er fem år siden forrige album, «Lightshadow», men nå er hun klar med sitt femte soloalbum, «We Dance Alone».
Albumet åpner i godt tempo med «Once Upon A Time». Kald 80-talls synth rytmer svøpes inn av en messende vokal, før den tunge «Breathing In Breathing Out» smyger seg ut av høyttalerne og stanger mot deg. Tekstene får en dypere mening når hun her synger don’t wait for me …
Tittelsporet er en meget fengende og dansbar poplåt med deilig elektronika. Man får litt Cafè del Mar-vibber av beaten. Rett og slett en deilig, sløy sommerlåt som funker hvor 90-tallets housemusikk møter moderne elektronika.
Hun drar det litt ned igjen med den mystiske «Dreamers», vokalen flyter av sted i et lydlandskap som er noe annerledes enn tidligere fra Almedal. «Do You Remember» har en dyp, mørk stemning, der melodien smyger rundt i bakgrunnen med Almedals vokal som flyter på toppen mens det bygger seg sakte opp og musikken stiger frem med en nesten symfonisk stemning.
«We Dance Alone» viser en annen og ny side av Almedals musikalske verden. Der det tidligere var en blanding av organiske instrumenter og maskiner, er det maskiner som nå fullt og helt styrer det musikalske uttrykket. En transformasjon som begynte så smått på forrige album, og som nå tas det helt ut.
Samarbeidspartner og ektemannen Nicholas Sillitoe har nok hatt sterk medvirkning til sounden på albumet. Anne Marie Almedal leverer et tyngre lydbilde enn tidligere, men det funker så absolutt.
Tidvis låter det helt utrolig tøft, med tunge, dansbare beats og seige, drømmende lydsekvenser. Bare av og til tar man seg i å savne det nedpå og nære som hun har levert på sine tidligere album.
Almedals musikalske landskap fremkaller assosiasjoner til band som Cocteau Twins og The Sundays. Band med en sterk kvinnelig vokal som bærer låtene.
Del på Facebook | Del på Bluesky