John Hiatt er seg sjøl lik – altså helt topp

Møt John Hiatt, i glitrende akustisk americana. Nå med The Jerry Douglas Band.


Så langt jeg har kunnet telle, er dette John Hiatts 35. album, alt inkludert. Men det har faktisk gått tre år siden «The Eclipse Sessions», så til han å være har han nå vært borte en god stund. Den tida har han brukt godt.

Nå spiller han sammen med The Jerry Douglas Band, et band som i høy grad domineres og styres av en av country-verdenens virkelige mestere på dobro. Han er kanskje mest berømt innen sjangeren bluegrass, men sammen med John Hiatt blir det riktig å kalle det country – eller americana, om du vil.

Hiatt har skrevet alle låtene, men befinner seg i noe uvant lydbilde. I all hovedsak snakker vi akustisk musikk – altså kompa av Douglas, Daniel Kimbro (bass), Mike Seal (gitar) og Christian Sedelmeyer (fele). Det låter mye mer enn bare litt fint.

Mye skal da også gå gæernt om man ikke kommer godt ut av det med John Hiatts låter. Han er en mester som låtskriver; «Have A Little Faith In Me» fra hans store gjennombruddsalbum «Bring The Family» (1987) befinner seg fortsatt høyt oppe på min personlige top of the pops-liste.

Det er sjelden langt mellom country og gospel, og her synger han i hvert fall om gospelkoret. Og selvfølgelig spiller de blues.

Du får antageligvis ikke noe bedre leirbål-album i år. Merkelig egentlig, at ikke Ry Cooder har en finger med i spillet.


Del på Facebook | Del på Bluesky

John Hiatt: Dirty Jeans and Mudslide Hymns

(25.08.11) Har jeg hørt ham sprekere? Mulig det. Men vit at lista ligger høyt. Den har han nemlig lagt sjøl.


John Hiatt i godlune varmet Rockefeller

(16.01.02) (Oslo/PULS): En tydelig opplagt og spillesugen John Hiatt ankom Rockefeller med sitt backingband The Goners, og leverte varene til et stort og sultent publikum. Med sitt kritikerroste album "The Tikibar Is Open" i bagen, fikk vi servert en fin blanding av nytt og gammelt i et nærmere to timer langt sett fra den legendariske singer/songwriteren. Men gitaristen Sonny Landreth var kanskje den som imponerte aller mest.


John Hiatt: The Tiki Bar Is Open

(17.09.01) I en lang periode befant John Hiatt seg i avdelinga for alltid like stødige varelevanser. Midt på 90-tallet røyk den statusen, men nå er han tilbake i toppslag.


Og nå – len deg godt tilbake, slapp helt av

(09.06.26) Den som leiter finner, er det vel noe som heter. Har du hørt om Johanna Reiner-Nilsen?


God dokumentar om Earth Wind & Fire

(09.06.26) Med dokumentaren "Earth, Wind & Fire (To Be Celestial vs. That's the Weight of the World)" fortsetter Ahmir «Questlove» Thompson sin imponerende rekke av musikkfilmer. Etter suksessene "Summer of Soul" og "Sly Lives!" retter han nå blikket mot et av populærmusikkens mest innflytelsesrike band.


The Joy Thieves - sensasjonelt bra!

(09.06.26) Nådeløst, høyenergisk, tungindustrielt dansbar. Om «Apocalypse Pending» virkelig blir lydsporet til verdens undergang, skal vi danse oss til døde, smilende og lykkelige.


Sugar - bråkepop reunion for gamle fans

(08.06.26) En fin søndagskveld med bittersøt kraftpop, bråkete og melankolsk. Slik vil vi oppsummere den amerikanske trioen Sugars «Love You Still»-turné-opptreden på John Dee i Oslo på Punkens dag, 7. juni. (Amerikanerne feirer den 25.oktober.) Helt topp var det imidlertid ikke. I lengden ble det mye fyllmasse, låtene for like og vokalen for begrenset.


Eigil Berg hjemme på løkka

(08.06.26) Er dette trygt og tradisjonelt? Virkeligheten er nok stikk motsatt. Eigil Berg har lagd et virkelig originalt album.


Glimrende biografi om The Rolling Stones

(07.06.26) Er det virkelig noe nytt å melde om The Rolling Stones? Egentlig ikke. Men Bob Spitz’ biografi har blitt mer enn bare lesverdig – til tider skikkelig underholdende.