Ulver: Ganske enkelt middelmådig
Ulver får mye oppmerksomhet for sin foreløpig siste utgivelse. Det er vanskelig å forstå.
Ulver har eksistert i 25 år, og må være superbandet for alle som til enhver tid mener at rockemusikere må «finne på noe nytt». Ulver har bevega seg fra black metal til synthpop – og det er et stykke vei å gå. Spørsmålet er hvor stien ender.
De antyder at dette er bandets svanesang. Det vil være synd, for dårligere enn dette har Ulver aldri vært. Nå befinner de seg i ei gjørme av intetsigenhet. Budskapet er det samme; fra jord er du kommet til jord skal du bli. Noen tiltrekkes av døden og mørket. Jeg lar meg ikke fascinere.
Det musikalske forfallet er viktigere. «Flowers of Evil» er fylt av endeløse, selvfølgelige og kjedelige akkordprogresjoner, akkompagnert av middelmådige melodier og ditto vokalprestasjoner. De er fortsatt i stand til å skape mektige øyeblikk, som i «Little Boy», og jeg sperrer øra på vidt gap over overraskende og gledelige modulasjoner i «A Thousand Cuts».
Problemet er at så mange har utført denne øvelsen så mye bedre for så veldig lenge siden. Det er nok å nevne Simple Minds og Depeche Mode. Ulver hadde trengt en Nik Kershaw på laget.
Vel er det sånn at ikke alle kan bli verdensmestere. Men det er trist å havne i middelmådighets-fella.
Del på Facebook | Del på Bluesky