Little Richard (1932-2020)
Ekspertene blir nok aldri enig om hvem som starta rock’n’roll. Sannheten er vel at det fins flere av dem. Men det faktum at Little Richard var en av pionerene – den påstanden er det ingen som vil diskutere.
Han har ikke mange konkurrenter der oppe i elitedivisjonen. Like betydningsfull som Chuck Berry? Kanskje.
I 1956/57 rulla Little Richard ut klassikere på samlebånd. «Long Tall Sally», «Good Golly Miss Molly», «Tutti Frutti», «Let the Good Times Roll», «Lucille». Men så ble han plutselig borte, rota seg bort i en bibelskole etter en turné i Australia. Fansen skjønte ingen ting, og kanskje enda mindre da han vendte tilbake til rampelyset – nå som en dedikert gospelartist.
I løpet av ganske kort tid vendte han tilbake til mer jordiske verdier, og fungerte ganske lenge som en mer «vanlig» rockmusiker. Den som graver i hans katalog vil for eksempel finne mer blues- og soulorienterte sanger som «Green Power» og «Burning Up with Love».
I 1962 turnerte Little Richard i England. Hvilke band spilte support? The Rolling Stones og The Beatles! Det mest minneverdige resultatet av dette samarbeidet er antageligvis å finne på plate med The Beatles i 1964. Det er vanskelig å tenke seg at noen kan synge rock’n’roll bedre enn hva Paul McCartney gjør på «Long Tall Sally».
Her er noen smakebiter på hvorfor Little Richard ble en legende. R.I.P.
«Let the Good Times Roll»:
«Good Golly Miss Molly», innspilt på 50-årsdagen til Cassius Clay/Muhammed Ali. Snakk om mestermøte!
«Lucille», i et opptak fra 1973 – og dette handler altså ikke om gitaren til B.B. King:
Little Richards største hit? «Tutti Frutti», her i opptak fra 1995:
87 år er en anselig alder. Og Little Richards fortjente så visst sitt lange liv.
Del på Facebook | Del på Bluesky