Tôg: Drøm
Stavangerbandet har sluppet sitt debutalbum og publikum har sitret av forventning, mye på grunn av at P3 har prioritert Tôgs singler høyt på spillelistene sine. Lever den dansbare pietismen opp til forventningene?
De åpner som forventet, får man vel nesten si. Første låt er ”Mot veggen”, en bassdrevet sak som er krydret med den karakteristiske synthlyden Tôg allerede har rukket å bli så kjente for. Fra første sekund synes Drøm å være en passende beskrivelse av lydbildet deres, som også preges av at det ligger ganske mye klang på vokalen. Dette gjør at Lars Christian Olsens stemme høres enda litt mer klagende ut, og dette er ikke nødvendigvis dumt.
Hele plata preges av den tidligere nevnte synthen og en karakteristisk gitar, gjerne spilt med slide, lagt over en bassdrevet beat. Derfor er det god grunn til å tro at disse låtene fungerer godt live, noe Puls la merke til ved første møte med Tôg på Blå. Denne typen musikk funker kanskje aller best på Grünerløkka, og vi har lenge kunnet høre de første singlene deres der. Blir hipsterne moralisert av den grunn?
Lars Christan Olsen konstaterer at ”…det e’ haaplaust” på låten med samme navn. Men vi kan berolige deg, Lars Christian; Drøm er på ingen måte en håpløs førsteskive. Singlene ”Sansen” og ”Reint mel (i påsen din)” har blitt danset til lenge allerede. Men kanskje kunne man ønsket litt mer variasjon i både tema og lydbilde enn det som er tilfelle per i dag. Drøm er uansett dansbar pietisme for de som lar seg tiltrekke av dette, og Tôg er tross alt en fin tilvekst til, og kanskje til og med et utskudd fra, en ellers ganske platt norsk musikkverdag.
Del på Facebook | Del på Bluesky