Interpol: Interpol
Med ett bandmedlem mindre, returnerer Interpol til platehyllene tre år etter "Our Love To Admire". Litt fattigere enn sist altså, og det har ikke bare med besetningen å gjøre.
Interpol debuterte med et brak i 2002 med Turn On The Bright Lights, og fulgte opp med nesten like imponerende Antics to år etterpå.
I 2010 er Interpol deres fjerde, og denne gangen er det selvtitulert. Med nytt selskap prøver de seg kanskje på en ny start, men det er først og fremst låtene det skorter på i det amerikanske post-punk-revival bandet.
Det er tungt og dystert, men noe av magien er borte i innledningen. Det tar seg litt opp i "Lights", der vokalist Paul Banks sin nerve kommer til sin rett for første gang i albumet. "Always Malaise (The Man I Am)" byr også på noe litt nytt, og er en tungsinnet men likevel kunstnerisk interessant låt.
Men der Editors, på mange måter Interpols sjangerkollegaer i England, har utviklet seg videre blant annet ved bruk av elektronikk, står Interpol litt mer faste i sitt musikalske univers.
Albumet Interpol er så og si tomt for enkeltøyeblikker, selv om singelen "Barricade" i det minste gjør et forsøk.
Konklusjonen etter 45 minutter er likevel at Interpol dessverre tar nok et steg ned stigen. Our Love To Admire hadde flere øyeblikker, men det er det dessverre enda færre av på årets Interpol-utgave.
Del på Facebook | Del på Bluesky