Ulver : Mørkt, tragisk og vakkert i Operaen

(Oslo/PULS): Puls var på plass da det norske ambient/prog/støy-bandet Ulver inviterte til konsert i Operaen. Det ble som ventet en aften helt utenom det vanlige, med performancekunst, dyster musikk og en nærmest fullsatt storsal i den flotte kulturstorstua.

---

Ulver + Christian Fennez / /

Av Thomas Rodahl Dedekam // 02.08.10

---

Etter 15 års fravær fra liveopptredener kunne man endelig konstatere at Ulver var tilbake på norske og utenlandske konsertscener i 2009. Bandet har dog ikke ligget på latsiden, og har gitt ut en rekke sterke album. Etter å ha representert den folkemusikkinspirerte delen av tidlig norsk blackmetal, med glimrende utgivelser som Bergtatt (´94), Kveldssanger (´95) og Nattens Madrigal (´96), beveget Ulver seg mer og mer bort fra metallen, og ga ut svært varierte album, hvor det atmosfæriske stod i sentrum. De har også laget filmmusikk til Lyckantropen, Svidd Neger og Uno.

Allerede før konsertstart var det tydelig at dette ville bli en kveld hvor det visuelle var sterkt i fokus. I det en nesten fullsatt Operasal ble fylt opp, kunne man samtidig bivåne performance-kunsteren og Coil-tilknytta Ian Johnstone stående på en 5 meter høy stige som en statue, stirrende på en lyskule hengende fra taket. Der stod han, uten en bevegelse, også da bandet entret scenen. Visuellt sett var dette meget effektivt, og da bandets atmosfæriske musikk fylte salen, åpnet Johnstone munnen og en blodaktig væske rant ut. Deretter ble han heist opp, og ut av scenen. Et spesielt syn, som var meget effektivt. En annen artist som bidro var den norske hiphop-gruppa Paperboys sin DJ; Ole Aleksander Halstensgård.

Men la oss ikke glemme kveldens hovedattraksjon, Ulver. Et lerret viste bilder og film, alt av en meget grim natur. Bilder fra konsentrasjonsleire og annen elendighet fanget publikums oppmerksomhet, i mens Ulvers suggerende musikk gjorde opplevelsen total, og inntrykkene sterkere. Som Rygg selv har ut alt er musikken deres "dyster og tragisk, akkurat som oss". Første låt ut var "EOS", tatt fra plata Shadows Of The Sun, utgitt i 2007. Bandets vokalist og grunnlegger Kristoffer Rygg som også er kjent fra band som Arcturus og Borknagar, har som kjent en mektig vokal som spenner fra det mørke og dystre til det nærmeste sakrale. Rygg gjorde som forventet en stor jobb, samt og bidra med perkusjon ved enkelte anledninger.

Halvveis ut i konserten ble den østerriske støykunstneren Christian Fennez invitert på scenen og bidro med gitar, samt programmert støy fra en pc. Fennez sitt bidrag kan være vanskelig å kommentere, da det allerede var mange såpass mange elementer allerede i sving. Spesielt må gitarist og pianist David O`Sullivan nevnes, som med gitaren dro nivået helt i taket, men bak pianoet lirte han av seg de mest lavmælte og såre toner. Under siste låt denne kvelden var det spesiellt O´Sullivan som stod i fokus sammen med Ian Johnstone, som dukket opp bak Ulvers eminente trommis for kvelden, Tomas Pettersen.

Johnstone stod hvitmalt og naken på noe som minnet sterkt om knokler. Der stod han, med en spak positur som en gammel mann, før han forsvant ned under scenegulvet mot konsertens slutt. Mulig dette er for spesiellt interesserte, men igjen var det meget effektivt, særlig da det ble akkompagnert av O´Sullivan på piano. Sårt og vakkert. Publikum gav gruppa en velfortjent stående applaus, og et fornøyd band tok imot, vel fortjent.

Skal det trekkes ned på noe som helst, må det være kveldens lysmann som fant det for godt å lyssette lerretet bak scenen, samt blende enkelte i publikum. For et band som bruker det visuelle som et virkemiddel, burde dette virkelig være et tankekors til neste gang.

Ulver viste publikum at de representerer noe unikt, kraftfullt og meget dystert. Operaen viste seg som en perfekt arena for et band som trenger publikums fulle oppmerksomhet, og ikke en festival sitt mas og tjas.

---

Del på Facebook | Del på Bluesky