Melissa Horn: -Liker egentlig intime scener best

Puls har tatt en prat med den sjarmerende 22-åringen Melissa Horn. Hun får lettere spillejobber nå enn for to år siden, og tror svenskene betaler like bra som oss nordmenn. Hvorvidt det er sant eller ikke vites ikke, men norske bookingfolk bør kjenne sin besøkelsestid og få henne hit oftere!

Av Petter Brønstad // 16.02.10

---

Fra 16-årsalderen har Melissa Horn skrevet låter. Da hadde hun nettopp lært å spille litt gitar, og med det begynt å leke med melodier og akkorder. Dette resulterte i en trist, svenskspråklig låt om tapt kjærlighet, noe som skulle komme til å prege hennes musikk og tekstskriving helt til skrivende stund. Musikaliteten har hun tydeligvis fått hjemmefra, noe som gjenspeiler seg i at en av hennes fire brødre spiller piano i bandet hennes på denne turneen. Maritza Horn, Melissas mor, var nemlig både jazz- og visesanger.

MELISSA HORN: Har snekret låter siden hun var 16. FOTO: SONY.

Det er en thåströmsk melankoli over Horns musikk. Hun forteller at hun selv håper hun ikke er like trist og deprimert privat som på jobb. Låtene hennes handler stort sett om triste ting, tross alt. På mange måter blir ting mer autentisk på ens eget morsmål enn på for eksempel engelsk, kan hun opplyse. Å slippe unna med klisjeer er praktisk talt umulig når alle virkelig forstår tekstene, dessuten har hun for øvrig aldri hatt noen drøm om å slå igjennom i USA. Merkelig ydmyk, denne jenta. Og skulle USA-turné foran 50.000 mennesker hver kveld bli aktuelt, vil hun i alle fall ikke snuble i samme felle som Imperiet ved å oversette sangene til engelsk. Da må nytt materiale skrives. Om det kommer til å skje? Ja, skulle man få et innfall og plutselig få lyst, så hvorfor ikke? Men det ville blitt litt merkelig og mindre selvbiografisk å skrive på engelsk. Godt sagt.

Teaterlokaler er det hun synes er aller morsomst å spille i. Folk setter seg ned og lytter mer til musikken, noe Horn synes er kult. Intimiteten er mye større på små teaterscener enn på digre utescener, selv om festivaler også, etter hennes syn, er veldig morsomt å holde på med. Man får egentlig inntrykk av at hun er mye mindre deprimert og mer positiv privat enn på jobb.

MELISSA HORN: Gjør ekstrakonsert på Parkteatret 29. april. FOTO: SONY.

Melissa Horn sier at hun i grunnen egentlig alltid har nerver før en konsert. Like før hun går på blir hun "”så här,"” sier hun og simulerer skjelving i hendene. Strengene på gitaren blir på en måte vriene å trykke rett ned. Med sin skapsceneskrekk og synlige sjenanse, er det ingen som benekter historien om hennes verste øyeblikk på en scene: Telefonen ringer, det er en nær venn. Vedkommende forteller Horn at gutten hun har skrevet den nyeste sangen om, befinner seg i salen. Snakk om nerver, det var visst ”"läskigt som fan”".

Allerede på gymnaset skjønte hun at musikken var noe hun kunne jobbe på med. Hun har tross ung alder holdt på et par år allerede, men det har foreløpig ikke gått på bekostning av noe annet. Merkelig nok synes Melissa Horn at musikertilværelsen er litt ensom. Det er visst ikke så mange av hennes venner som holder på med det. De reiser heller til andre land og gjør ting mens hun blir igjen i Stockholm og skriver låter. Tekster om tapt kjærlighet og mollakkorder satt i system blir produsert på utrolig ustrukturert vis, kan hun fortelle. I motsetning til Nick Cave, som sitter på et kontor fra ni til fire og skriver, får hun plutselige innfall. De skribles ned og videreutvikles til hele låter om ideen er god nok.

Låtene hennes er mer enn gode nok for sommerens festivalpublikum, da blir hun kanskje å se på en scene i Oslo igjen? Etter eget syn er hun bare i startfasen av sin karriere, det er fortsatt få ting som kan måle seg med å synge og skrive låter, noe som er til glede for et stadig voksende publikum.

---

Del på Facebook | Del på Bluesky