Wolfmother: Cosmic Egg

"Wolfmother" fra 2005 finnes i én million rockehjem på denne planeten. Med nye lekekamerater er Andrew Stockdale klar for en ny runde med 70-talls rock. "Cosmic Egg" er et prakteksempel på det beste fra 70-tallet, anno 2009.


Wolfmother erobret oss alle med sin høyenergiske 70-talls rock på sin selvtitulerte debut i 2005. På Cosmic Egg ser vi kanskje medaljens bakside da to av tre medlemmer har takket for seg.

Tilbake står heldigvis Andrew Stockdale med tre nye og like hissige medhjelpere. Cosmic Egg følger i samme fotsporene, med et sound som høres ut som Tony Iommis gitar på speed og en vokalist som tangerer Jack White i ren rockeattitude.

Wolfmother hadde nok ikke hørtes slik ut hadde det ikke vært for Black Sabbath og Led Zeppelin, noe både «California Queen» og småfunky «White Feather» er beviset på.

Med to gitarer høres imidlertid Wolfmother enda fetere ut enn ved første møte i 2005. Cosmic Egg inneholder drøye 50 minutter med minimum 35 år gamle gitarriff. «In The Morning» er overdådig men smakfull spacerock, og tangentene får en sjelden sjanse i mer behagelige «Far Away».

Med årets utgivelse er Wolfmother friskmeldt etter noen turbulente år som følge av suksessen med debutplaten som endte opp med å selve én million eksemplarer. Om det samme skjer med Cosmic Egg er det i så fall fullt fortjent.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Wolfmother leverte varene i Bergen

(15.06.07) Wolfmother ankom Bergen og en utsolgt Peer Gynt-sal med kun ett album bak seg, men likevel greide trioen fra Down Under å få publikum med på laget i over en hel time. Det står det respekt av.


God dokumentar om Earth Wind & Fire

(09.06.26) Med dokumentaren "Earth, Wind & Fire (To Be Celestial vs. That's the Weight of the World)" fortsetter Ahmir «Questlove» Thompson sin imponerende rekke av musikkfilmer. Etter suksessene "Summer of Soul" og "Sly Lives!" retter han nå blikket mot et av populærmusikkens mest innflytelsesrike band.


The Joy Thieves - sensasjonelt bra!

(09.06.26) Nådeløst, høyenergisk, tungindustrielt dansbar. Om «Apocalypse Pending» virkelig blir lydsporet til verdens undergang, skal vi danse oss til døde, smilende og lykkelige.


Sugar - bråkepop reunion for gamle fans

(08.06.26) En fin søndagskveld med bittersøt kraftpop, bråkete og melankolsk. Slik vil vi oppsummere den amerikanske trioen Sugars «Love You Still»-turné-opptreden på John Dee i Oslo på Punkens dag, 7. juni. (Amerikanerne feirer den 25.oktober.) Helt topp var det imidlertid ikke. I lengden ble det mye fyllmasse, låtene for like og vokalen for begrenset.


Eigil Berg hjemme på løkka

(08.06.26) Er dette trygt og tradisjonelt? Virkeligheten er nok stikk motsatt. Eigil Berg har lagd et virkelig originalt album.


Glimrende biografi om The Rolling Stones

(07.06.26) Er det virkelig noe nytt å melde om The Rolling Stones? Egentlig ikke. Men Bob Spitz’ biografi har blitt mer enn bare lesverdig – til tider skikkelig underholdende.


Heftig bra hardcore - Halcyon Days

(06.06.26) «True Norwegian Metalcore» kaller de det og jaaaaa! Hardcorehjertet mitt synger med!