Ace Frehley: Anomaly
"Ace is back, cause he told you so", proklamerte Ace Frehley på "Frehley's Comet" i 1987. Drøye 20 år etter er han tilbake nok en gang, tilsynelatende friskere enn den første gangen.
Fjoråret gav oss faktisk den første europeiske Kiss-turnéen på 9 år, og jommen kom ikke Ace Frehley rekende bare en uke etter også. Nå som Ace Frehley er albumklar for første gang siden Trouble Walkin' fra 1989 kommer også Kiss med Sonic Boom, deres første siden Psycho Circus fra 1998.
Hva så med godeste Ace i 2009? Jo da, han leverer han. Fra den knalltøffe åpningen i "Foxy & Free" med plenty av Hendrix-referanser via "Outer Space" til den tøffeste av dem; "Pain In The Neck". Frehleys gitar låter akkurat så tilbakelent og røff som vi husker, og hvis Eric Clapton er slowhand i bluesrock-verdenen så er iallefall Ace det i hardrock-verdenen.
Stemmen er ikke signifikant svakere enn på "Shock Me" og "Talk To Me" fra 70-tallet, men i hans småslappe Lou Reed-lignende fraser klarer han likevel å by opp til fest med Sweet-klassikeren "Fox On The Run" med stort hell.
Noe mykere blir han utover i albumet, og etter den litt uangripelige "Genghis Khan" blir han mer fengende og radiovennlig i "Change The World" og halvakustiske "A Little Below The Angels". Sistnevnte handler nok en gang om Ace sitt liv på skyggesiden, og vi har forsåvidt hørt det før.
Men når han gyver løs på Les Paul-gitaren sin igjen på "Sister" er godeste Ace Frehley (58) akkurat der han skal være.
Anomaly er på sitt beste tøff, skitten og riffpreget rock fra en herlig veteran.
Del på Facebook | Del på Bluesky