The xx: The xx
Denne platedebuterende London-kvartetten spiller lavmælt og melankolsk elektro/ indiepop. Mye er stemningsfullt, men jeg sitter med en følelse av at de har mye mer inne.
The xx = en nedstrippet versjon av The Kills +Chromatics + Chairlift. Men der Chairlift hadde mange catchy refrenger på sin debutskive, har London-bandet færre av det, selv om tilløpene ofte er der. En klar og repeterende el-gitar er en viktig del av lydbildet til The xx.
Romy Madley Croft og Oliver Sim deler oftest på vokalen. Sistnevnte har en svært så laidback sangstil, så laidback at hans vokale prestasjoner flere ganger forvandles til mumling. Romy synger gjennomgående bedre.
Førstesingelen "Crystalised", "Islands", "Basic Space" og "Infinity" er flotte og iørefallende. "Heart Skipped A Beat" er litt daff i starten, men tar seg opp og blir til en svært hørbar sak. Og det instrumentale åpningssporet "Intro" (kun ispedd litt koring på slutten) er spennende.
Hadde de stoppet her kunne dette blitt en sterk EP. Men The xx har ikke sterkt nok låtmateriale til å fylle et helt album. På noen av kuttene føler jeg at Jon Blund ikke er langt unna. Det blir rett og slett monotont av og til.
Det er altså en temmelig ujevn debutplate The xx har kommet med. Men jeg er likevel litt optimistisk på deres vegne. På sitt beste har de nok ved seg til at jeg har tro på dem.
Del på Facebook | Del på Bluesky