Ian Hunter: Man Overboard
På Ian Hunters nye album viser den gamle glamrockeren at han fortsatt har plenty å fare med. Og i oktober venter en reunion av originalbesetningen til Mott The Hoople.
I løpet av sin 40 år lange karriere er Hunter mest kjent for å ha vekslet mellom kompromissløs rock'n' roll og mange mesterlige ballader ("Irene Wilde", "Ships", "I Wish I Was Your Mother", "It Ain't Easy When You Fall" osv).
Hans store mesterverk som soloartist kom i 1979 med "You're Never Alone With A Schizophrenic" hvor han blant andre fikk med seg halve The E-Street Band. Og ikke å forglemme Mick Ronson, en av rockens store gitarister (døde i 1993) som han samarbeidet mye med.
På Man Overboard har han også med seg et lite stjernelag av musikere. Flere av dem var med på Hunters forrige skive Shrunken Heads (2007) og Rant (2001): Andy York (gitar; John Mellencamp), Steve Holley (trommer; Wings, Joe Cocker), Paul Page (bass; Dion) og James Mastro (gitar; Patti Smith, John Cale) er blant bandmedlemmene som backer opp Hunter på en upåklagelig måte.
"Up And Running" er klassisk Hunter med potent rock'n'roll:
Tyrants, despots, techies hit the jackpot
100 dollar robots taking all the jobs we got
People making money out of other peoples misery
If I'm going down, I'm going to take you with me.
På tittelkuttet når han også opp mot sitt beste og mest sårbare. "The Great Escape", "Arms And Legs", "Babylon Blues" og den ironiske poplåta "The Girl From The Office" er også solide.
"These Feelings" er en fin ballade. Siste kutt "The River Of Tears" omhandler et gammelt indianersagn, men musikalsk blir han litt mye mainstream her. Kun et par spor må regnes som fyllstoff.
Mye bra altså fra ringreven Ian Hunter (70), og på tekstsiden har han stadig brodden i behold.
Hunter er også snart klar for en reunion med Mott The Hoople i anledning 40 år siden bandet ga ut sin første plate. Det blir 5 konserter på HMV Hammersmith Apollo i London 1.-6.oktober.
Del på Facebook | Del på Bluesky