The Church : Untitled #23
Psych-rockerne som startet opp i Sydney i 1980 viser fortsatt at de kan skape melodisk vellyd.
Noen ny hitsingel som Under The Milky Way finner du ikke her. Det er heller ikke bandets intensjon lenger. De har likevel maktet å lage 10 jevnt gode låter på sin nye skive som de rett og slett har gitt navn etter antall album de har utgitt. Noen er litt mer umiddelbare enn andre, som de flotte Pangaea, Happenstance og Operetta.
De andre trenger litt mer tid og tålmodighet. Da kommer også belønningen. Spor som On Angel Street og Sunken Sun er eksempler på de nesten hypnotisk stemningsfulle låtene The Church makter å lage.
Steve Kilbey &co har altså skrevet et knippe utsøkte og melodiske låter, tidvis med flere komplekse arrangementer.
Gitarspillet til Peter Koppes og Marty Willson-Piper er stadig en viktig ingrediens i lydbildet. De krydrer låtene og det blir aldri overlesset. Anchorage er platens eneste typiske rockelåt. Her høres de nærmest ut som seg selv for 20 år siden. Skulle jeg savne noe på denne skiva måtte det være en gnistrende gitarsolo på nettopp dette kuttet.
The Church som startet som et new wave/ psykedelisk-rock band har i løpet av sin lange karriere utviklet seg til å bli mer progressive. Untitled #23 kan sammenlignes med After Everything Now This fra 2001 som er bygget på mye av den samme drømmende atmosfæren.
Deres siste "vanlige" studioalbum Uninvited Like The Clouds fra 2005 var nok mer lekent og mer Pink Floyd inspirert. Likevel fortsetter de å utvikle seg selv etter så mange år i bransjen.
Dette holder i bøtter og spann for meg. The Church har de siste 13 årene gått sine egne veier og fortsetter like fullt å gi ut gode album. Untitled #23 innehar et solid kvalitetsstempel og anbefales.
Del på Facebook | Del på Bluesky