Rest of My Life: All pretty People live in Airports
Trondheimsbandet Rest of My Life er ute med sin andre fullengder, All Pretty People Live in Airports. Bandets forrige utgivelse, Transition, ble omtalt i positive ordlag her i PULS, så gutta har med sitt nye album absolutt noe å leve opp til.
Indierock, indiepop, old- school emo, eller hva enn du måtte velge å kalle det, Rest of My Life fortsetter i samme gate som de startet i for 7 år siden. Likevel skinner bandets stilbevisthet i enda større grad gjennom på denne utgivelsen, noe som nok er et tegn på at bandet virkelig er i ferd med å finne seg selv. Og det høres, for All pretty People live in airports har blitt et gjennomført godt album på mange måter.
Guttas meloditeft kommer godt frem på utgivelsen, der melodiøse, gjennomførte, gitar- arrangement og fengende vokal- linjer bærer albumet solid frem fra start til slutt. De klarer å få til en fin balanse mellom lengre instrumentale passasjer og vokale fremstøt. At kassegitaren også blir behørig benyttet gir plata et nødvendig dynamisk alibi. Hør bare på det vakre tredjesporet, instrumentalen Norwegian Star, samt låten med den noe snodige tittelen, He wore a hat to hide his red hair. Flotte komposisjoner begge to.
At Rest of My Life ennå ikke har nådd ut til de store massene kan dette albumet kanskje gjøre noe med. For dette er materiale som lett kan tiltale både fogd og fut. Refrengenes vakre harmonier og skivas kledelige produksjon understøtter låtene på en flott måte hele veien gjennom, og det hele kulminerer i den praktfulle, over 12 minutte lange Princess, princess, kissed on both cheeks, som utgjør skivas absolutte høydepunkt.
Forventningene er dermed innfridd, og gutta kan velfortjent innkassere nok en positiv omtale her i PULS.
Del på Facebook | Del på Bluesky