Wolfmother leverte varene i Bergen

Wolfmother ankom Bergen og en utsolgt Peer Gynt-sal med kun ett album bak seg, men likevel greide trioen fra Down Under å få publikum med på laget i over en hel time. Det står det respekt av.


Original setliste / /


Bandet satte tidlig standarden ved å åpne med låta Dimension som gir klare assosiasjoner til 70-tallets hardrock og band som Led Zeppelin, Black Sabbath og Deep Purple. Dette var retrorock som et publikum i alle aldre tydelig likte og hender føk i været umiddelbart. Gitarist/vokalist Andrew Stockdale, trommeslager Myles Heskett og bassist Chris Ross ga full gass allerede fra start og viste hvor skapet skulle stå. Sistnevnte byttet i tillegg stadig mellom å spille orgel og bass mens han tok sats fra trommepodiet for å treffe tangentene litt lenger nede på scenen. Mannen var gjennomvåt av svette allerede halvveis ute i konserten og ga publikum et skikkelig sceneshow.

På låtene Apple Tree og White Unicorn viste Stockdale sine ferdigheter som vokalist og sin særegne stemme som minner om en mellomting mellom Ian Gillan og Robert Plant i glansdagene. I tillegg fikk vi høre låta Pleased To Meet You som er hentet fra soundtracket til Spiderman 3 og som sannsynligvis kommer til å skape enda mer blest om bandet også i USA. Her briljerte Chris Ross nok en gang ved å spille både bass og orgel samtidig (!).

Gitarlyden var i tillegg noe av det råeste jeg har hørt på lang tid og det ga frysninger nedover ryggen når Stockdale dro i gang det velkjente riffet til Woman som hamret ut av to digre rørforsterkere på scenen. Kveldens siste låt var Joker & The Thief som satte et verdig punktum på en minneverdig kveld i et fullstappet konsertlokale. Wolfmother viste at de er til å regne med live og skulle du komme over denne gjengen i en by nær deg vil du angre på at du ikke så dem.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Wolfmother: Cosmic Egg

(28.10.09) "Wolfmother" fra 2005 finnes i én million rockehjem på denne planeten. Med nye lekekamerater er Andrew Stockdale klar for en ny runde med 70-talls rock. "Cosmic Egg" er et prakteksempel på det beste fra 70-tallet, anno 2009.


God dokumentar om Earth Wind & Fire

(09.06.26) Med dokumentaren "Earth, Wind & Fire (To Be Celestial vs. That's the Weight of the World)" fortsetter Ahmir «Questlove» Thompson sin imponerende rekke av musikkfilmer. Etter suksessene "Summer of Soul" og "Sly Lives!" retter han nå blikket mot et av populærmusikkens mest innflytelsesrike band.


The Joy Thieves - sensasjonelt bra!

(09.06.26) Nådeløst, høyenergisk, tungindustrielt dansbar. Om «Apocalypse Pending» virkelig blir lydsporet til verdens undergang, skal vi danse oss til døde, smilende og lykkelige.


Sugar - bråkepop reunion for gamle fans

(08.06.26) En fin søndagskveld med bittersøt kraftpop, bråkete og melankolsk. Slik vil vi oppsummere den amerikanske trioen Sugars «Love You Still»-turné-opptreden på John Dee i Oslo på Punkens dag, 7. juni. (Amerikanerne feirer den 25.oktober.) Helt topp var det imidlertid ikke. I lengden ble det mye fyllmasse, låtene for like og vokalen for begrenset.


Eigil Berg hjemme på løkka

(08.06.26) Er dette trygt og tradisjonelt? Virkeligheten er nok stikk motsatt. Eigil Berg har lagd et virkelig originalt album.


Glimrende biografi om The Rolling Stones

(07.06.26) Er det virkelig noe nytt å melde om The Rolling Stones? Egentlig ikke. Men Bob Spitz’ biografi har blitt mer enn bare lesverdig – til tider skikkelig underholdende.


Heftig bra hardcore - Halcyon Days

(06.06.26) «True Norwegian Metalcore» kaller de det og jaaaaa! Hardcorehjertet mitt synger med!