Leafblade+Antimatter+Danny Cavanagh: Sjeldent god konsertkveld i Kristiansand

(Kristiansand/PULS): Kristiansand fikk i går kveld besøk av et trekløver som leverte magi i godt og vel tre og en halv time. Danny Cavanagh stod i sentrum, først som backup for supportartistene Leafblade og Antimatter, og deretter med et to timers soloshow med materiale fra Anathema og et knippe nydelige coverlåter.

---

/ /

Av Espen R. Hovelsen // 24.10.06

---

All ære til de som booka denne gjengen til Kristiansand. Etter et drøyt år i denne byen har jeg opplevd at sørlendinger ikke er det enkleste folkeslaget å dra ut av soffaen og ut på konsert - spesielt midt i uka - og jeg fryktet på forhånd å møte et særdeles glissent lokale denne kvelden, men heldigvis ble frammøte mye bedre enn forventa. Bortimot 100 mennesker hadde i hvert fall tatt turen, og det er omtrent det samme antallet som møtte opp når Entombed spilte på samme sted for en knapp måned siden. Det skulle forsåvidt bare mangle når usle 120 kroner var billettprisen for tre og en halv time med kvalitetsmusikk. Ingenting annet enn et røverkjøp.

I går var også alt tilrettelagt på en fabelaktig flott måte. Langbord med servering av mat og drikke, levende lys i hele lokalet og en herlig og avslappet stemning. Publikum har ofte en tendens til å ødelegge denne type konserter med alt fra småprat til skråling, men her var det eksemplarisk oppførsel fra start til mål.


Leafblade

Jeg skal ærlig innrømme å ikke ha hørt noen av supportartistene tidligere, men det var virkelig kvalitet fra alle involverte denne kvelden. Liverpool-baserte Leafblade var representert ved Shaun Jude, som spiller en slags middelalders folk med prog-influenser.

Låtene er fengslende og vakre, og selv om han er på scenen allerede litt over halv ni, får han dratt publikum med seg inn i sin verden av folklore. Det smaker litt 70-talls Rush, og det er sjelden noe dårlig sammenligning. I det hele tatt var den knappe halvtimen full av flotte låter, som for eksempel "Sunset Eagle" og "The Winter Waking". Det hjelper selvsagt på at Danny Cavanagh også er med på gitar, piano og vokal gjennom hele settet. Avslutningen med Led Zeppelin-coveren "Going To California" var hans bidrag på coverlåt-fronten denne kvelden, og det smakte som resten av settet - fugl.


Antimatter

Antimatter var tidligere en duo bestående av Mick Moss og Duncan Patterson - sistnevnte ex-bassist i Anathema, men Patterson trakk seg ut av samarbeidet i 2004. Moss fra Irland kjører fremdeles løpet, og sitter på en pen bunke med godlåter. For dette ble også et imponerende nytt møte, til tross for at fyren sleit med krampe og en solid hangover etter en fuktig karaokeaften kvelden i forveien.

Han har et mer straight singer/songwriter preg, men på visse partier kan man merke referanser til nyere Anathema. Moss har en fantastisk bra stemme som virkelig klarer å fange publikum.

Også Antimatter gir oss en coverlåt, og her blir det Frankie Goes To Hollywoods nydelige 80-talls ballade "The Power Of Love". Tåredryppende vakkert framført med Danny på piano og vokal.


Danny Cavanagh

Så var det kveldens hovedperson sin tur. Danny Cavanagh har vært med i bandet Anathema siden starten tidlig på 90-tallet. Den gang var bandet et reinspikka doom/death metal band. De debuterte med ep`en "Crestfallen", og fulgte opp med ekstremt tunge - men vakre - album som "Serenades" og "Pentecost", før de la om til et litt mykere sound på "The Silent Enigma" (1995). Da hadde vokalist Darren White takket for seg og overlatt mikrofonen til Dannys bror Vincent Cavanagh, som i sin tur la om til clean vokal. Stilen har de siste ti årene beveget seg mer og mer mot et snilt progrock-aktig lydbilde med stor vekt på det emosjonelle, og "Anathema" anno 2006 er så langt i fra death og doom som det er mulig å komme. Nå er det like gjerne fans av Pink Floyd som Mayhem-diggere som elsker Anathema.

Danny Cavanagh har også tidligere vært i landet med sitt akkustiske show, men dette var hans første opptreden i Kristiansand. Han åpner med "Fragile Dreams" fra Anathema-skiva "Alternative 4" (1998) og følger stort opp med låter som "Forgotten Hopes" og "One Last Goodbye" fra "Judgement". Han viser med en gang at han til tross for at han ikke er fast vokalist i gruppa si, innehar en imponerende bra stemme, samtidig som han trakterer gitar og piano på fremragende vis. I tillegg er fyren tvers igjennom sympatisk og ærlig i sitt uttrykk, og tydelig fornøyd med både frammøte, lokalet, lydmannen og stemningen på Kick denne kvelden.

Han er akkompagnert av diverse samplede lyder og riff, og dette fungerer helt fint, og jeg syntes ikke dette svekker hverken troverdigheten eller konserten generelt, snarere tvert i mot.

En splitter ny Anathema-låt, som jeg tror het "Angels Walk Among Us", fikk vi også en smakebit på. Solide saker dette også. Brødrene Cavanagh mistet sin mor i 1998, og har vært veldig preget av dette siden den gang, og veldig mange av låtene til Anathema er basert på sorgen de aldri blir helt kvitt. Også denne låta er tilegnet moren.

Det blir mange coverlåter etterhvert, og sterkest inntrykk gjorde nok Radiohead-låta "Exit Music (For A Film)". Det er vel bare Thom Yorke selv som kunne gjort dette bedre.

Danny har også laget et tributealbum til Nick Drake, og vi fikk servert både "River Man" og en herlig versjon av "Cello Song" som to av ekstranumrene. Videre var en intens og stilig versjon av "Big Love" fra Fleetwood Mac representert. Også dette levert med en intensitet og innlevelse som få kan matche.

Skal man oppsummere kvelden, er det bare å ta i bruk de aller største superlativer, for dette var rett og slett en liten sensasjon. "Stairway To Heaven" avsluttet det hele, og det var nettopp på vei til himmels vi var denne kvelden.

---

Del på Facebook | Del på Bluesky