Rest Of My Life: Transition
"Transition" er første livstegn fra Rest Of My Life på godt over to år. Når de lager så gode låter som de gjør her, er det bare å håpe at det ikke tar like lang tid til neste gang vi hører fra dem.
Rest Of My Life har gjennomgått enkelte forandringer siden sist. De har skiftet ut tre bandmedlemmer, men det viktigste er at de låter mer selvsikre enn forrige gang. Bandet har blitt eldre, det høres ut som om de veit hvor de vil.
Trondheimsbandet plasserer seg selv i den noe slitte emocore-sjangeren. Slitt, fordi det er en sjanger som har fostret en rekke band med heller laber kvalitet. Rest Of My Life er definitivt en av dem som tilfører sjangeren noe positivt, selv om du like gjerne kan kalle det for indiepop. Samme det, god musikk er det uansett.
Rest Of My Life har fått et mer poppa og direkte uttrykk fra forrige gang. De mest desperate skrikepartiene er borte, tilbake står de gode overgangene og de smektende melodiene. Med denne ep-en makter ikke bare guttene å følge opp de lovende taktene fra debutalbumet, men de klarer også å videreføre kvalitetene som var å spore forrige gang.
De første gangene jeg hørte gjennom ep-en var jeg skuffet. Låtene bare sklidde forbi uten at jeg fikk tak på dem. Nå, etter atskillig flere runder på øret, sitter flere av sangene som bare det. Gi denne utgivelsen den tiden det fortjener, og du vil ikke angre. "My Limbs Are Your Trampoline", "In A Basement/Not Birdwatching" og "Wish For Later Now" er tre låter som kommer til å bli gode å ha utover høsten.
Rest Of My Life har levert en ep som gjør at jeg håper de har kommet for å bli. Dette er et band som fortjener å nå ut til flere enn de tidligere har gjort.
Del på Facebook | Del på Bluesky