Mötley Crüe med 80-tallet i retur!

(Oslo/PULS): Den originalbesatte Mötley Crüe-firkløveren strålte av spilleglede og comeback-lykke i Oslo Spektrum i går. Og makan til show. Pyroeffekter, scenestrippere, latex-kledde dverger og en setliste med et svimlende antall Crüe-favoritter gjorde kvelden uforglemmelig.


Mötley Crüe / /


Med tanke på alt de har vært gjennom, er det egentlig helt ufattelig at et band som Mötley Crüe kan reise på turné i 2005, samlet med alle de fire originalmedlemmene. Viktig er det uansett, da bandet består av et av rockehistoriens mest karaktersterke persongalleri.

Vince Neil er den siste som fikk tilbake plassen i Crüe-sirkuset, og med sin unike, skjærende puddelvokal og forførende publikumskontroll, er han fortsatt en svært viktig brikke i bandet. Tommy Lee er fortsatt en av verdens beste trommiser innen sjangeren, og med sitt innslag av "Tittycam" – der bandet får den kvinnelige delen av publikum til å flashe pupper, får så å samle dette på film – er han i tillegg en god underholder, med sin rånete, uhøytidlige holdning til det meste.

Mick Mars er i bandets minst omtalte, men uansett den viktigste brikka når det kommer til det rent musikalske. Gitaren hans sitter i førersetet hele veien, og han gjør det fortsatt med en ung rockestjernes holdning. Den beste scenepersonligheten i bandet er låtskriver Nikki Sixx. Energi, spilleglede og fantastisk kommunikasjon med publikum. I tillegg er han den i bandet som ser best ut, uten at resten egentlig har forandret seg veldig mye siden storhetstida på 80-tallet.

Det begynte med publikumsfrieri og stadionrock i form av "Shout At The Devil" – en låt som sammen med "Same Ol' Situation" og "Girls, Girls, Girls" fungerte latterlig bra live, spesielt siden Vince fikk publikum til å synge refrengene med svært god respons. Nye "If I Die Tomorrow" og "Sick Love Song" låt langt bedre enn i studio-versjoner, men det var først og fremst klassikere som "Wild Side", "Primal Scream", "Ten Seconds To Love" og ikke minst rasende festlige "Kickstart My Heart" som styrte showet.

Til og med på balladefronten imponerte Los Angeles-bandet, og "Home Sweet Home" var blant låtene som ble aller best tatt i mot. Publikum tok seg atter en gang av refrenget – og makan til vokaldrønn fra Oslo Spektrum skal du


( )

vente lenge på. I to timer brillierte gjengen som om ingenting hadde forandret seg siden 1987, mens de i realiteten har drevet med langt andre ting de siste årene.

Den som ikke var Mötley Crüe-fan før konserten, er det i alle fall nå. Vince Neil brølte ut verdens mest råne-primitive rocketekster som aldri før, Mick Mars regjerte høyrekanten av scenen med sin skjærende gitar, Tommy Lee er fortsatt verdens mest fremtredende trommis, og Nikki Sixx er en av de kuleste personen som noen gang har stått på en
scene.

Hvorfor de atter en gang velger å avslutte med Sex Pistols' "Anarchy In The UK/USA" er for meg et lite mysterium. Bandet besitter en haug publikumsvinnende låter, og burde satt punktum med eget materiale.

Mötley Crüe var på topp for 20 år siden. I år 2005 spiller de fortsatt skjorta av alle andre.


Del på Facebook | Del på Bluesky

NIKKI SIXX - The Heroin Diaries, a year in the life of a shattered rockstar

(19.10.11) De fleste har vel lest Mötley Crüe biografien ”The Dirt”, der de viser hvor store drittsekker enkelte kan bli med nok penger, dop og en enorm selvfølelse. I samme periode skriver bassist Nikki Sixx dagbok, der vi får være flue på veggen hos en dyster og mentalt nedbrutt heroinist.


Mötley Crüe kommer

(31.03.07) Puls har fra før skrevet om det store rockeåret på konsertfronten her til lands. Nå har Mötley Crüe meldt seg på, der navn som Metallica, Ozzy Osbourne, Saxon, Nine Inch Nails og Trivium står fra før. 6. juni spiller Vince Neil, Mick Mars, Nikki Sixx og Tommy Lee i Oslo Spektrum.


Mötley Crüe: Red, White & Crüe

(18.05.05) Selv om medlemmene i det som en gang var et av verdens største rockeband ikke har vært i rampelyset på grunn av det musikalske på femten år, er Mötley Crüe et band som rett og slett ikke kan glemmes. Høydepunktene snurpes sammen med "Red, White & Crüe", og samlet er de mange, sterke og svært så festlige.


Og nå – len deg godt tilbake, slapp helt av

(09.06.26) Den som leiter finner, er det vel noe som heter. Har du hørt om Johanna Reiner-Nilsen?


God dokumentar om Earth Wind & Fire

(09.06.26) Med dokumentaren "Earth, Wind & Fire (To Be Celestial vs. That's the Weight of the World)" fortsetter Ahmir «Questlove» Thompson sin imponerende rekke av musikkfilmer. Etter suksessene "Summer of Soul" og "Sly Lives!" retter han nå blikket mot et av populærmusikkens mest innflytelsesrike band.


The Joy Thieves - sensasjonelt bra!

(09.06.26) Nådeløst, høyenergisk, tungindustrielt dansbar. Om «Apocalypse Pending» virkelig blir lydsporet til verdens undergang, skal vi danse oss til døde, smilende og lykkelige.


Sugar - bråkepop reunion for gamle fans

(08.06.26) En fin søndagskveld med bittersøt kraftpop, bråkete og melankolsk. Slik vil vi oppsummere den amerikanske trioen Sugars «Love You Still»-turné-opptreden på John Dee i Oslo på Punkens dag, 7. juni. (Amerikanerne feirer den 25.oktober.) Helt topp var det imidlertid ikke. I lengden ble det mye fyllmasse, låtene for like og vokalen for begrenset.


Eigil Berg hjemme på løkka

(08.06.26) Er dette trygt og tradisjonelt? Virkeligheten er nok stikk motsatt. Eigil Berg har lagd et virkelig originalt album.


Glimrende biografi om The Rolling Stones

(07.06.26) Er det virkelig noe nytt å melde om The Rolling Stones? Egentlig ikke. Men Bob Spitz’ biografi har blitt mer enn bare lesverdig – til tider skikkelig underholdende.