Interpol: Antics
Der hvor "Turn On The Bright Lights" var mer som en mørk og stemningsfull reise, føles "Antics" mer som om Interpol nå er ferdig med reisen. Lydbildet er roet ned, men stemningene er like maleriske som tidligere.
Da Interpol slapp "Turn On The Bright Lights" i 2002, foregikk det i stummende mørke. Så skjedde det noe, i løpet av våren 2003 begynte overskriftene å komme. Og snart var Interpol bandet alle de riktige menneskene kjente.
Referansene til Joy Divison er fremdeles åpenbare, men begynner i beste fall å bli tynnslitte. Vokalist Paul Banks uttalte før konserten på So What i mars 2003 at han skulle henge seg hvis han ble sammenliknet med Ian Curtis én eneste gang til.
Interpol er så mye mer enn et band som ser bakover til band som Joy Divison og Television. Selv om de er inspirert av fortiden, låter Interpol så avgjort moderne. Interpol låter mørkt, uten å bli for dystert. Interpol fremstår roligere og noe mer forsiktigere i uttrykket på denne platen, som om den reisen førstealbumet var har gjort dem mer neddempete og reflekterte.
Interpol stod overfor en vanskelig oppgave når de nå skulle følge opp det strålende debutalbumet. Vi veit alle hvordan det gikk med The Strokes fra samme by når de skulle forsøke på det samme. Interpol derimot, har laget en plate som ikke er helt lik i uttrykket som forgjengeren. Dette er ingen "Turn On The Bright Lights ver. 2". Dette er en verdig oppfølger.
Det er allikevel Interpols første album som er det sterkeste. Det spriker litt mer i uttrykk, der finner vi mer veksling mellom det sarte og det sinte. Gjennomgangstråden i "Antics" er mer forsiktig, enda mer melankolsk og melodiøs. Men så er det også gjerne sånn at etter en lang og begivenhetsfull reise, kommer de vanlige dagene. Nå er "Antics" på ingen måte et vanlig album, men det er heller skiva du setter på dagen etter at du danset deg inn i natten med "Turn On The Bright Lights".
"Antics" mangler noen av gullåtene fra debuten, men det er også mange sterke kort her. Åpningen er bunnsolid, "Evil" er skarp og alt annet enn ond, mens en låt som "Take You On A Cruise" vil bli stående som en av årets beste. Men dette er først og fremst et helhetlig og solid stykke arbeid uten klare svakheter.
Interpol gir deg masse på "Antics", et vakkert og melodiøst album, men det låter ikke like frekt og tidløst som førsteskiva. Allikevel: "Antics" har mine varmeste anbefalinger. Det er tross alt ikke lett å toppe en moderne klassiker, men dette er virkelig et helhjertet forsøk.
Del på Facebook | Del på Bluesky