Katie Melua: Call Off The Search

19 år gamle Katie Melua skjønte tidlig at musikk var det hun skulle drive med og talentet var uomtvistelig - 15 år gammel vant hun en Idol-liknende konkurranse på TV i England. Etter "låtskriver"-skolegang gikk Katie demoturen til de store plateselskapene - de sa alle nei. Etter at hun nå har solgt over 1 million av "Call Off The Search", er det vel kanskje en eller annen som angrer bitte litte grann på det!


Tenåringen Katie Melua er født og oppvokst i den gamle Sovjet-republikken Georgia. Hele familien flytta til Belfast i Nord-Irland for ti år siden der faren fikk jobb som hjertekirurg. For fem år siden gikk turen videre til London. Det har altså skjedd mer i Katie Meluas liv før hun har fyllt 20 enn gjennom et helt liv for de fleste.

Det er heller ikke så mange som selger en million CD-er før de fyller 20 - også på det området er Katie Melua ganske så unik. Så har hun da også noe helt eget å melde - ikke så mange andre 19-åringer har det. I tillegg til å være en særegen vokalist, er Melua en låtsnekrer med en modenhet som skulle tilsi at hun har levd noen tiår mer enn hun har gjort. Hennes helt spesielle oppvekst har mest sannsynlig ført til at hun har blitt "voksen" lenge før tiden og det bærer hennes personlige uttrykk preg av.

Uttrykket til Melua henter inpirasjon fra hele spekteret: Pop, rock, blues og jazz. Hun legger ikke skjul på at hun har lært mye av artister som Eva Cassidy og Ella Fitzgerald. De som får assosiasjoner til en artist som Norah Jones er på rett spor, men - som Jones - så har Melua dette særegne som gjør at personligheten blir tydelig.

I løpet av de par siste åra har plateindustrien fått seg stadig nye overraskelser. Salget har fallt, men artister av typen Jones, Cassidy, Jamie Cullum og Melua - alle artister med noe ekte og tidløst over seg - har solgt i bøtter og spann. Dette er artister som ikke hører hjemme i døgnflue-kategorien og som vi garantert får mye glede av i tiåra som kommer.

Pianisten, organisten, produsenten og veteranen Mike Batt skjønte at han hadde funnet gull da han hørte Katie Melua på audition. Sjøl om både han og vi kunne høre litt Eartha Kitt og Edith Piaf i stemma hennes - legender Melua aldri hadde hørt om - så hørte han først og fremst noe som var unikt.

Musikken, sangen og personligheten til Katie Melua er av typen som kommer til å bli værende her i lang, lang tid. Hennes egne låter, som tittellåta og hitlåta "The Closest Thing To Crazy", samt Randy Newmans klassiker "I Think It's Going To Rain Today", er gode ekspempler på spennet i Meluas budskap. Noe forteller meg at de store selskapene ikke vil "Call Off The Search" etter en ny Katie Melua. De vil ikke finne henne - hun er faktisk unik.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Katie Melua har stålkontroll

(20.10.20) «Album No. 8» er et personlig og nesten intimt album fra Katie Melua. Det er en stund siden hun telte sykler i Beijing, og siden da har hun vokst betydelig som artist. Det har angivelig tatt henne en skilsmisse og en psykisk knekk med påfølgende sykehusinnleggelse for å ta henne dit hun nå befinner seg i livet.


Katie Melua - Secret Symphony

(22.03.12) Som forventningsfull å åpne honningkrukken i håp om noe bedre. Bedre er det ikke, men det er likevel honning


Katie Melua: The House

(19.06.10) Hun etablerte en karriere med sukkersøte pianoballader, men i 2010 er det en sprikende buffet Katie Melua serverer. "The House" er en plate der det er vanskelig å tolke hvor Katie Melua vil hen, hvis hun i det hele tatt har plottet inn destinasjonen selv.


Katie Melua: Pictures

(06.11.07) Det er pent, og bortimot friksjonsfritt. Men man får ta folk for hva de er, og kunsten for hva den er - og her fins faktisk små glimt av musikk som burde interessere andre enn bestemora di.


God dokumentar om Earth Wind & Fire

(09.06.26) Med dokumentaren "Earth, Wind & Fire (To Be Celestial vs. That's the Weight of the World)" fortsetter Ahmir «Questlove» Thompson sin imponerende rekke av musikkfilmer. Etter suksessene "Summer of Soul" og "Sly Lives!" retter han nå blikket mot et av populærmusikkens mest innflytelsesrike band.


The Joy Thieves - sensasjonelt bra!

(09.06.26) Nådeløst, høyenergisk, tungindustrielt dansbar. Om «Apocalypse Pending» virkelig blir lydsporet til verdens undergang, skal vi danse oss til døde, smilende og lykkelige.


Sugar - bråkepop reunion for gamle fans

(08.06.26) En fin søndagskveld med bittersøt kraftpop, bråkete og melankolsk. Slik vil vi oppsummere den amerikanske trioen Sugars «Love You Still»-turné-opptreden på John Dee i Oslo på Punkens dag, 7. juni. (Amerikanerne feirer den 25.oktober.) Helt topp var det imidlertid ikke. I lengden ble det mye fyllmasse, låtene for like og vokalen for begrenset.


Eigil Berg hjemme på løkka

(08.06.26) Er dette trygt og tradisjonelt? Virkeligheten er nok stikk motsatt. Eigil Berg har lagd et virkelig originalt album.


Glimrende biografi om The Rolling Stones

(07.06.26) Er det virkelig noe nytt å melde om The Rolling Stones? Egentlig ikke. Men Bob Spitz’ biografi har blitt mer enn bare lesverdig – til tider skikkelig underholdende.


Heftig bra hardcore - Halcyon Days

(06.06.26) «True Norwegian Metalcore» kaller de det og jaaaaa! Hardcorehjertet mitt synger med!