Tor Konstalij: Hurry Up Crow

Stones, Waits og Spaghettiwestern: Med andrealbumet "Hurry Up Crow" leverer Tor Konstalij en oppløftende oppsummering av både film- og musikkhistoriske øyeblikk.


Anmeldereksemplaret av Tor Konstalijs andrealbum kom i en omhyggelig dekorert sigareske inneholdende promo-cd, smell-bonbon, kontaktinformasjon og sigar. Etter første gjennomlytting angrer jeg dypt og inderlig på at jeg ga sistnevnte til en kollega, som med overbevisende mannelist overtalte meg til å la sigaren ligge igjen. Jeg tror det var en fin sigar. Og jeg tror "Hurry Up Crow" nytes best til lyden av zippo som fyrer opp cubaner.

Tor Konstalij røyker nok også sigar. Tor Konstalij er Tom Waits' Bone Machine ispedd Clint Eastwood i solnedgang. På åpningssporet Gonna Take My Baby Home ruller han opp med ørkenblåsere a'la spaghettiwestern, noe som umiddelbart gjør meg oppstemt. Nostalgien fortsetter på Failure, hvor Konstalij traller tungt til en herlig hengende Keith Richards-gitar. Stones-assosiasjonene er mange, ikke minst på albumets fjerde låt, Trust and Fraud, som like gjerne kunne vært overraskelsespor på det legendariske albumet "Exile on Main Street". Jeg tar meg også i å smile hemningsløst av den langt fra subtile Ooh ooh-henvisningen til "Beggars Banquet". På The Rain Kept Falling høres det da også ut som om Stones-pianisten Iain Stewart har vært på overraskende Oslo-besøk. Romklangen er rørende autentisk, perkusjonen fjern og produksjonen upåklagelig.

And a Whole Lot of Love Never Broke His Heart er betagende. Ingen ligner på Tom Waits, selv om det finnes nok av eksempler på bortkastede forsøk. Vel, Tor Konstalij ligner. Og det føles ikke feil. Produksjonen er som sagt praktfull, og med balladen Inside a Cardboard Box er både overbevisning og savnet etter sigaren fullendt. Herlig harmonerende blåsere, mandolin, perkusjon og vokal får meg til å ville være en kortfilm med denne som soundtrack, gjerne instruert av Sergio Leone. - Good shit, ville en venn av meg sagt. Jeg er enig. Good shit, eller en noe sofistikert utgave av Frank Snorts søndags-jam på Grønlandshagen. Tor Konstalij holder release-konsert på Mono 9.september. Der er det jo også mulighet til å fyre opp cubanere i bakgården. Jeg har smell-bonbon.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Sjitkult med Dogstar

(14.06.26) Dette er ikke et band som speller for å tjene store summer eller bli superstjerner, jeg kan se for meg at de jammer i en halvåpen garasje mens de skravler om løst og fast, som på film.


Bildespesial: Piknik i Parken, 2026

(14.06.26) Sommer i Oslo, midt i juni? Ikke akkurat. Piknik i Parken ble likevel et meget vellykka arrangement, som vanlig. Og vi har de beste bildene, som vanlig.


Ypperlig, Death Cab For Cutie

(13.06.26) Du skal leite lenge for å finne bedre indie-pop/rock.


Perfeksjonistene i Dimmu Borgir

(12.06.26) Dette er ikke ett kjedelig sekund, ikke én feil tone. Musikken vrir og bukter seg, som en slange. Hver eneste låt er et lite mesterverk.


Og nå – len deg godt tilbake, slapp helt av

(09.06.26) Den som leiter finner, er det vel noe som heter. Har du hørt om Johanna Reine-Nilsen?


God dokumentar om Earth Wind & Fire

(09.06.26) Med dokumentaren "Earth, Wind & Fire (To Be Celestial vs. That's the Weight of the World)" fortsetter Ahmir «Questlove» Thompson sin imponerende rekke av musikkfilmer. Etter suksessene "Summer of Soul" og "Sly Lives!" retter han nå blikket mot et av populærmusikkens mest innflytelsesrike band.