Puls 05.09.08


Tor Konstalij
Hurry Up Crow
Grand Slam Happytime Records

Tips noen om denne saken

Sammenlign pris på Tor Konstalij - Hurry Up Crow (Kelkoo)

Søk etter Tor Konstalij: Hurry Up Crow på Amazon.com


Les også





Kalender



Tor Konstalij: Hurry Up Crow

Stones, Waits og Spaghettiwestern: Med andrealbumet "Hurry Up Crow" leverer Tor Konstalij en oppløftende oppsummering av både film- og musikkhistoriske øyeblikk.

Anmeldereksemplaret av Tor Konstalijs andrealbum kom i en omhyggelig dekorert sigareske inneholdende promo-cd, smell-bonbon, kontaktinformasjon og sigar. Etter første gjennomlytting angrer jeg dypt og inderlig på at jeg ga sistnevnte til en kollega, som med overbevisende mannelist overtalte meg til å la sigaren ligge igjen. Jeg tror det var en fin sigar. Og jeg tror "Hurry Up Crow" nytes best til lyden av zippo som fyrer opp cubaner.

Tor Konstalij røyker nok også sigar. Tor Konstalij er Tom Waits' Bone Machine ispedd Clint Eastwood i solnedgang. På åpningssporet Gonna Take My Baby Home ruller han opp med ørkenblåsere a'la spaghettiwestern, noe som umiddelbart gjør meg oppstemt. Nostalgien fortsetter på Failure, hvor Konstalij traller tungt til en herlig hengende Keith Richards-gitar. Stones-assosiasjonene er mange, ikke minst på albumets fjerde låt, Trust and Fraud, som like gjerne kunne vært overraskelsespor på det legendariske albumet "Exile on Main Street". Jeg tar meg også i å smile hemningsløst av den langt fra subtile Ooh ooh-henvisningen til "Beggars Banquet". På The Rain Kept Falling høres det da også ut som om Stones-pianisten Iain Stewart har vært på overraskende Oslo-besøk. Romklangen er rørende autentisk, perkusjonen fjern og produksjonen upåklagelig.

And a Whole Lot of Love Never Broke His Heart er betagende. Ingen ligner på Tom Waits, selv om det finnes nok av eksempler på bortkastede forsøk. Vel, Tor Konstalij ligner. Og det føles ikke feil. Produksjonen er som sagt praktfull, og med balladen Inside a Cardboard Box er både overbevisning og savnet etter sigaren fullendt. Herlig harmonerende blåsere, mandolin, perkusjon og vokal får meg til å ville være en kortfilm med denne som soundtrack, gjerne instruert av Sergio Leone. - Good shit, ville en venn av meg sagt. Jeg er enig. Good shit, eller en noe sofistikert utgave av Frank Snorts søndags-jam på Grønlandshagen. Tor Konstalij holder release-konsert på Mono 9.september. Der er det jo også mulighet til å fyre opp cubanere i bakgården. Jeg har smell-bonbon.


Ingrid Ovedie Volden





submit to reddit







Siste saker

Lars Kolberg: Sort Blod

Summoning: With Doom We Come

Westhagen: Time To Leave Things Behind

Deep Purple: De gamle er fortsatt eldst!

Fremmed Rase: «Det e’ så varmt inn hær!»

Løkki: Hva norsk musikk trenger akkurat nå.