Tom Petty: The Last DJ
Det svinger ikke så fryktelig rundt Tom Petty lenger. Det er ikke så vanskelig å forstå. "The Last DJ" er en temmelig så slapp affære.
Pettys karriere har i sannhet gått i bølgedaler siden han forma The Heartbreakers i 1976. Tre år seinere gikk han konkurs, og kom så på kant med plateselskapet at det utvikla seg til et fullstendig brudd. Det skulle bli en kostbar krangel - i hvert fall for den multinasjonale giganten MCA. Seinhøsten 1979 leverer Tom Petty "Damn The Torpedoes", et album som produserer to topp ti-hits og selger to millioner eksemplarer, bare i USA.
Med ett var Tom Petty etablert låtskriver og popartist, i et musikalsk grenseland mellom The Byrds og Bob Dylan. Mange mente han var new wave, men det stemte aldri - slikt har jo så ofte bare med tidsånden å gjøre. Tom Petty har alltid vært en svært tradisjonell låtskriver, og slik sett var det helt naturlig at han ble medlem i supergruppa The Traveling Wilburys - som foruten Petty inkluderte Bob Dylan, George Harrison, Jeff Lynne og Roy Orbison.
Litt av et selskap, men Petty falt på det tidspunktet faktisk helt naturlig inn. Hans popularitet, særlig i Statene, kunne måle seg med Bruce Springsteens, og han var så avgjort på toppen av sin karriere - både i musikalsk og kommersiell forstand. Hans to solo-album fra denne tida, "Full Moon Fever" (1989) og "Into The Great Wide Open" (1991) inneholder noe av det aller, aller beste som er gjort denne sjangeren.
10 år seinere kan det virke som han er på sporet, når han lar en av sine figurer si hun er "a long long way from tomorrow". Han skriver ikke dårlige sanger. Han er bare blitt... smått irrelevant - på samme måte som Bon Jovi er blitt det i sin sjanger.
Hva feilen(e) består i? Veit ikke helt - det er bare alt for lite trøkk, og... for lite av alt som er godt. Ingen av låtene står virkelig fram, selv om det fins fragmenter her og der som kan stå seg mot det meste. Spesielt syns jeg han lykkes når han henter fram en hornseksjon.
Det er hyggelig å høre igjen The Heartbreakers, men dette er faktisk et Tom Petty-album du ikke på død og liv behøver å ha i samlinga di.
Del på Facebook | Del på Bluesky