Tåredryppende vakkert

(Oslo/PULS): Vi kaster ikke terninger her i PULS, men om vi så skulle gjort, hadde det blitt en sjuer - med èn terning! SÅ fantastisk bra var gårsdagens konsert med Sixteen Horsepower.

---

Sixteen Horsepower / /

Av Espen R. Hovelsen // 02.09.02

---

Jeg har ikke tall på hvor mange konserter jeg har overvært i mitt tjueåtte år gamle liv, men det er mange - og det er ikke få konserter som er klistra fast i hjernebarken som store opplevelser, men jeg tror den forestillingen Sixteen Horsepower leverte på John Dee søndag kveld, muligens er den aller, aller beste!

Et stappfullt lokale fikk oppleve en konsert som inneholdt alt! En utrolig opplagt David Eugene Edwards ga ikke 100% fra scenen - han ga minst 200%! Det faktum at han sa Thank You opptil flere ganger, gir et inntrykk av at han var tydelig fornøyd med responsen fra det norske publikummet. Og det skulle bare mangle - sjelden har jeg opplevd et like lydhørt og entusiasisk publikum som søndagens.

Konserten er hovedsaklig preget av materialet fra det siste albumet "Folklore", ispedd det beste fra bandets tidligere album. Det åpner med den samme låta som starter "Folklore"; "Hutterite Mile" i en guddommelig vakker utgave, etterfulgt av "Outlaw Song" fra samme album. Deretter går det slag i slag, med hårreisende nydelige låter som "Black Bush" fra albumet "Sackloth`n`Ashes"; "Beyond The Pale", "Sinnerman", "Alone And Forsaken" og "Blessed Persistance" fra "Folklore"; før vi får første innslag fra den gedigne "Secret South"-skiva via en overlegen versjon av "Clogger".

David Eugene Edwards har jeg tidligere beskrevet som en ganske så skummel herremann, men under konserten kunne jeg; tro det eller ei, se han smile! Det var riktignok ikke lenge, men allikvel, et sjeldent øyeblikk såvidt jeg kan forstå....Mannen lever seg iallefall totalt inn i tekstene sine, og via sine ansiktsutrykk gir han et tydelig bilde av en person som virkelig mener det han synger om. Desperat og manisk gir han et bilde av en tilsynelatende forstyrret person, og det er akkurat dèt som gjør dette bandet til noe ganske unikt - i tillegg til at han han har snekra en haug med djevelsk gode låter, selvfølgelig.

Edwards er en ufattelig god vokalist. Med sin psykotiske dommedagsrøst, veksler han mellom å bruke den velkjente bullet-mikken, og vanlig mirkofon. Samtidig er han sinnsykt god på diverse gitarer og banjo, samt et trekkspill fra forrige århundre. Selv om han som alltid er minimalt snakkesalig, gir han et inntrykk fra scenen som virkelig setter spor.

Alt framføres med ytterste presisjon, fra fem fantastiske musikere, og John Dee skal roses for utrolig god lyd under konserten. Med 16 HPs uvanlige instrumentbruk, er det ofte et problem å få lyden til å sitte som den skal, men gårsdagen var perfekt på alle måter.

"Splinters" avslutter et gedigent sett, før vi som bonus får fire ekstranumre, hvorav det siste er en magisk versjon av "Horse Head Fiddle". Et overbegeistra publikum skulle nok gjerne ønsket av bandet spilte et par timer til, men that was it.

Jeg syntes oppriktig synd på stakkarene som stod utafor John Dee for å kjøpe svartebørsbilletter, uten å lykkes...En større scene er kanskje påkrevd når de neste gang gjester Oslo.

16 HP spilte:

Hutterite Mile
Outlaw Song
For Heaven's Sake
Black Bush
Beyond the Pale
Alone And Foresaken
Sinnerman
Blessed Persistance
Clogger
Single Girl
Heel On The Shovel
Flutter
My Narrow Mind
Splinters
-----------
Brimstone Rock
Sac Of Religion
Poor Mouth
-----------
Horsehead Fiddle

---

Del på Facebook | Del på Bluesky