- Førstemann som går hjem får juling!

(Oslo/PULS): Entombed og The Cumshots. En bedre svensknorsk fusjon kan ikke en gang Tormod Hermansen drømme om i sine våteste drømmer. En helstøpt bill bestående av rølp, svette og blytung metall på et fullstendig utsolgt SoWhat!.

---

Cumshots + Entombed / /

Av Torgeir Kjeldaas // 09.08.02

---

CUMSHOTS

Kaptein Schau og hans besetning sparket basketaket i gang i velkjent Cumshots-stil, og for å sitere Morgan Kane; ”Han kjørte fire stive fingre i solar plexus” på hver og en av tilhørerne - billedlig talt altså. Etter å ha overvært deres debutkonsert for et par år tilbake, hvor brorparten av publikum hadde møtt opp med holdningen ”Hva slags artig moroband har han Kristopher Schau satt sammen nå da?”, er det deilig å se at folk endelig begynner å forstå at dette slett ikke er noen spøk, men et tvers igjennom blodseriøst og fett band. Man blir da ikke verdensmestere i hardrock for ingenting.

Det er et energisk og velplassert ballespark av et sceneshow vi er vitne til, en god dose gla’vold med andre ord. Intensiteten stiger i takt med rødfargen i ansiktet på en Entombed-manager/vaktmester/altmuligmann som ser mer og mer bekymret ut for den svenske utstyrsparken fra scenekanten, og det forundrer meg av en eller annen merkelig grunn ikke at han går under tilnavnet ”Biffen”.

Det er bare å håpe på at Cumshots kom seg unna bakrommet uten å få dekorert kroppene sine i de svenske nasjonalfarger.

ENTOMBED

Så var det tid for Entombed. Ai-ai, for å ikke slippe The Cumshots helt ennå og bruke frontfigur Schau sine egne ord: ”Nå er det fest… førstemann som går hjem får juling!”

Og sannelig hadde han ikke helt rett; festen var et faktum. Når Entombed braker løs med ”Out of Hand” allerede som låt nummer to, veit man automatisk at de ikke går med noen tanker om å spare på kruttet iallefall. Svettelukt av ymse karakterer fyller umiddelbart kjellerlokalet på SoWhat! uten at noen ser ut til bry seg om det, men heller tilfører mer av samme slaget. Jeg føler at jeg står i fare for å bruke opp ordet ”Fest”, men våger likevel å påstå at dette var en festforestilling jeg seint vil glemme.

ENTOMBED (Foto: Lene Hoem Røysum/PULS)

Det er umulig å plukke ut noen spesifikke høydepunkt, for hele begivenheten var en høydare i seg selv, selv om det kanskje er det eldste materialet som tar mest av. Det er alltid hyggelig å komme på at det faktisk er noen gode minner fra tenårene likevel. Det er bare å ramse opp: ”Left Hand Path”, ”Hollowman”, ”Demon”, ”Rotten Soil” og ”Night Of The Vampire” for å nevne en brøkdel av det vi fikk levert. Solide saker altså, og de som trodde at Entombed kom til å gå i glemmeboka da Nicke Andersson forlot bandet til fordel for Hellacopters; ja,ja…dere tok skammelig feil. Så det så.

; ja,ja…dere tok skammelig feil. Så det så.

---

Del på Facebook | Del på Bluesky