Hvilken verdensmann!
Den lille mannen vitterlig glitra på scenen: Paul Simon i Molde ble en instant klassiker! Og du har virkelig litt av en låtskatt å by på, når du tillater deg sjøl å begynne konserten med... "Bridge Over Troubled Water". Enkelt sagt: Paul Simon er en kar som ikke behøver å bekymre seg for å stå i beit for en slager - når han skal gjøre siste ekstranummer.
Paul Simon / /
Paul Simon er i bunn og grunn den eneste låtskriver/artist jeg veit om som fortjener betegnelsen world musician. For å si det som det er: Jeg misliker virkelig sterkt uttrykket "world music". Hva betyr det, liksom? Annet enn at musikken det er tale om låter... "annerledes"?
Det er da jeg tyr til Vladimir Iljitsj Lenin: Annerledes - for hvem? Saken er at for en japaner, for eksempel, eller for en afghaner eller libyer eller somalier - for disse menneskene må jo eksempelvis trønderrock låte som den aller villeste form for world music!
Tilfellet Paul Simon stiller seg annerledes. Enkelt og greit fordi hans musikk i sitt vesen stammer fra hele vår klode. Han er vaskeekte amerikaner, oppvokst i New Jersey. Men det er et faktum at hans "Graceland" (1986) kom ut som et ekte Afrika-album, liksom "The Rhythm Of The Saints" ble et ekte latin-amerikansk dokument.
Samtidig tar han oss til zydeco-land i Louisiannas sumper; med Tony Cedras som sjef på trekkspill! Legg til at "Mrs. Robinson" kom i en nærmest shuffle-aktig, 50's-rock-variant... Fantastisk! Her savna jeg bare Anne Bancroft!
Tør jeg så nevne at "Late In The Evening" ble brutt midtveis, og delvis avslutta, i et groove som nærma seg streit 70-talls heavy rock - med tostemt sologitar a la Deep Purple?!
Og gitaristene... Vincent Nguini fra Kamerun; han har vel fått dette inn med morsmelka. Men Mark Stewart, en langhåra rødtopp fra Skottland - han ga jo også uttrykket kompgitarist en helt ny dimensjon!
Har jeg glemt at de også spilte rein gospel? Og at Mr. Stewart, fortsatt fra Skottland, viste seg fram som en ypperlig cellist - i en nydelig utgave av "Sounds Of Silence"?
La dette være et bilde på hvordan 9000 mennesker følte det torsdag kveld:
 PAUL SIMON: En klassisk konsert i Molde. Intet mindre. Foto: PULS ( ) |
Da den enkle gitarintroen til "The Boxer" fylte Romsdalsmuseet - da observerte jeg dama til en heller kjent kjøpmann fra Midt-Norge; hun lente seg inntil sin ledsager og... vel, hun hadde åpenbart hørt denne sangen før.
Slik var det for veldig mange der oppe: Paul Simon i Molde ble et meget kjent og kjært gjenhør med hele ungdommen. Yeah, you're right: The whole fucking youth!
Og hovedpersonen sjøl, nå over 60 år gammel? Ga folket håp idet han avslutta - på optimistisk vis - med "Still Crazy After All These Years".
Da er'e vel håp, da?
Del på Facebook | Del på Bluesky
Og nå – len deg godt tilbake, slapp helt av
(09.06.26) Den som leiter finner, er det vel noe som heter. Har du hørt om Johanna Reine-Nilsen?