Spiller Arve Henriksen trompet?

Scenografien gjør at alt vi ser er en selvlysende trompet. Den låter som et bukkehorn, og selv om komposisjonen er splitter ny, høres det ut som en parafrase over "'Round Midnight". Og fortsatt er det noen som mener man trår dypt vann om man leder et TV-program i 45 minutter: Arve Henriksen, sier jeg. Solo!

---

/ /

Av Arild Rønsen // 18.07.02

---

Du skal besitte et visst mot, uansett hvor du kommer fra - Arve Henriksen vokste opp i Stryn - for å entre scenen kav aleine. For så å holde på publikums oppmerksomhet i en time.

Arve Henriksen greide det nesten. Hvilket betyr at settet hans etter min oppfatning burde vært kutta med et kvarter eller så. Men denne innvending er underordna.

Henriksen trakterer trompeten slik ingen andre trakterer sin trompet. Uansett hvilken type munnstykke han velger å benytte - tidvis bruker han ikke munnstykke i det hele tatt! - låter det mest... luft. Dette er en helt "ny" måte å gjøre trompeten helt "annerledes" på:

Mange trompetister benytter luft som virkemiddel; Nils Petter Molvær gjør det f.eks. ofte. Virkninga er nøyaktig det motsatte av lyden som stammer fra den klokkeklare janitsjartrompisten.

Arve Henriksen tar'n helt ut. Av hans spill låter det aldri streit trompet. Tidvis utvider han også, via sin ekstraordinære teknikk, instrumentets register slik at trompeten låter som en trombone eller en tuba. Ja, så langt ned i kjeller'n går Henriksen.

Slik henger det også sammen, at det hele tida låter som om han muter sin trompet - uten at han bruker sordin.

For 20 år siden var det på moten å få alle instrumenter til å låte "likt". Kobla man en wah-wah pedal til trompeten - ja, så var det, i en studioproduksjon, bortimot umulig å høre om soloen blei framført av trompetisten eller gitaristen. Morsomt, men bare i en kort periode.

Arve Henriksens forvandling av trompeten kan vise seg å bli av atskillig mer varig karakter. Fordi den er genuint spennende. Han utnytter spyttet som til enhver tid samler seg i hornets irrganger: Om han vil, får han trompeten til å låte som flyalarm. Eller rett ut sagt som lyden av en som sitter på dass og driter så det synger!

Midt i settet forsøker han seg på pumpeorgel, som en slags Tom Waits - uten å lykkes nevneverdig. Men det er også en seanse som drukner i et hav av vellykkethet.

Helt til slutt sampler han sin lille dronning-baby Josefine... Helt på kanten av det sentimentale, men det holder. Låta kunne gjerne hatt følgende tittel:

- Jeg er glad i deg, lille tulla mi. Takk - og god natt.

---

Del på Facebook | Del på Bluesky