Lykke ved reisens slutt

Ethvert møte med Sidsel Margrete Endresen og Jens Christian Bugge Wesseltoft er for undertegnede å betrakte som en begivenhet. Molde-konserten var heller intet unntak fra den regelen, men til tross for det har jeg hørt denne høyst spesielle duoen mer fokusert ved tidligere møter.

---

Sidsel og Bugge / /

Av Tor Hammerø // 17.07.02

---

Alle konsertene Sidsel og Bugge gir seg, og oss for den saks skyld, ut på er fullstendig uten sikkerhetsnett. Budskapet og uttrykket er vârt og skjørt og det skal svært lite til for at det hele kan komme litt ut av fokus.

Både for mange av oss i salen og kanskje også for de to på scena så bidro vel kanskje ikke det lille barnet i salen til at konsentrasjonen var helt på topp hele tida - jeg synes at foreldre skal være svært kritisk med hvor de tar med seg de aller minste. Den knirkende planken under beina til Sidsel var vel heller ikke egna til fokus-skjerping.

Det de to har utvikla gjennom sitt 9 år lange samarbeid er et musikalsk uttrykk de er helt aleine om. Deler er helt straight låtbasert, mens andre saker er ganske så åpne og løse. Sidsel har etterhvert utvikla et ordløst språk som ikke er mulig å forstå, men likevel er svært så uttrykksfullt. Bugge følger henne som en skygge hele veien med sine akustiske og elektriske brett og perkusjon og gir henne inn- og utspill som sender henne i stadig nye retninger.

De to fører på sitt beste fantastiske musikalske samtaler og etter Neil Young-balladen "Birds" var det hele Sidsel og Bugge på sitt aller beste helt hjem. Seansen blei sjølsagt avslutta med ei låt som har fulgt de to gjennom hele samarbeidet, Paul Simons klassiker "Fifty Ways To Leave Your Lover".

"You Have Showed Us The Way To Go", sang Sidsel. De to har vist oss stadig nye veier å gå og fortsetter med det: "It's Going on Rigt Now - It Never Stops", sang Sidsel. Så sant, så sant.

PS Geir Østensjø på lyd skal ha all mulig slags ære for et usedvanlig vakkert lydbilde.

---

Del på Facebook | Del på Bluesky