JR Ewing: Laughing With Daggers (sgl)

På Quart kom beviset på at det ikke er noen grunn til å fortvile selv om Turboneger nå er historie. Konsertene til Team Spirit, Amulet og JR Ewing kommer det til å bli snakket om lenge, med god grunn. Men viktigst av alt, på Quart ble også den nyeste singelen til JR Ewing sluppet. JR Ewing er mer melodiøse enn tidligere, men minst like energiske. Dette er rett og slett knallbra.


For kort tid siden slapp JR Ewing en fantastisk splitt med amerikanske This Machine Kills. Nå følges den opp av singelen ”Laughing With Daggers”. JR Ewing fortsetter der de slapp på splitten, men har enda mer rendyrkede melodier på denne singelen. Det betyr slettes ikke at de sparer på energien. Nei, dette er akkurat så intenst som vi veit JR Ewing kan være.

Singelen inneholder sangene ”Laughing With Daggers”, ”When You’re Gone” og den instrumentale ”What’s Left Is Right”. På tittelsporet viser Andreas Tylden at han kan synge, på tidligere utgivelser har det i størst grad vært skriking. Her både skriker og synger han, noe som gir sangen et friskt trekk. Det hele låter litt punka, selv om det er både hardt, intenst og kaotisk.

”When You’re Gone” åpner med et suggerende riff som bygger seg oppover til et klimaks. Så kommer vokalist Tylden inn igjen. I form som aldri før. Produksjonen er også god. Vokalen ligger akkurat der den skal i lydbildet, så også med de andre instrumentene. Låten er full av lekenhet, desperasjon og nerve.

JR Ewing er uten tvil et av de beste og mest innovative bandene i Norge for tiden. Banna bein.

Den instrumentale ”What’s Left Is Right” (for en tittel!) sender tankene mine først til Joy Division, men det er ikke vanskelig å høre at dette er JR Ewing. Masse driv, perfekte overganger og gnistrende gitarer. Dette er låten du setter på på et seint nachspiel hvis du vil holde folk våkne en stund til.

Erlend Mokkelbost, Andreas Tylden, Petter Snekkestad, Kenneth Lamond og Håkon Mella i JR Ewing viser at de er et band å merke seg i tiden som kommer. Og i september slippes et nytt album på Primitive Records, som til nå bare har gode utgivelser i katalogen.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Robbie Williams på rockern

(20.01.26) Tittelen er ikke ueffen, og langt fra tilfeldig valgt. Robbie Williams anno 2026 minner nemlig mer om Oasis enn om Take That.


Amorphis - prog på alvor

(19.01.26) Et band må vel trygt kunne kalles prog når man hører ei låt på repeat og ikke skjønner at man har hørt samme låta minst fire ganger ... Storslagent, melodiøst, og bare vakkert.


Sassy 009 – stjerne i undergrunnen?

(18.01.26) Svært velprodusert, og ditto velkomponert. I det hele tatt – veldig bra levert.


Umiskjennelig Gluecifer! Bra!

(17.01.26) Gluecifer har brukt de siste årene godt – det er ikke et kjedelig sekund på skiva, og alle låtene er så varierte at den nå har gått på repeat hele dagen. Trettini minutter med noe av det beste av norsk rock.


Kunne vi vente oss enda mer fra Hjerteslag?

(16.01.26) Hjerteslag har sitt særpreg og sin identitet i behold. Men vi savner den avgjørende gnisten.


Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

(15.01.26) Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.