JR Ewing: Laughing With Daggers (sgl)

På Quart kom beviset på at det ikke er noen grunn til å fortvile selv om Turboneger nå er historie. Konsertene til Team Spirit, Amulet og JR Ewing kommer det til å bli snakket om lenge, med god grunn. Men viktigst av alt, på Quart ble også den nyeste singelen til JR Ewing sluppet. JR Ewing er mer melodiøse enn tidligere, men minst like energiske. Dette er rett og slett knallbra.


For kort tid siden slapp JR Ewing en fantastisk splitt med amerikanske This Machine Kills. Nå følges den opp av singelen ”Laughing With Daggers”. JR Ewing fortsetter der de slapp på splitten, men har enda mer rendyrkede melodier på denne singelen. Det betyr slettes ikke at de sparer på energien. Nei, dette er akkurat så intenst som vi veit JR Ewing kan være.

Singelen inneholder sangene ”Laughing With Daggers”, ”When You’re Gone” og den instrumentale ”What’s Left Is Right”. På tittelsporet viser Andreas Tylden at han kan synge, på tidligere utgivelser har det i størst grad vært skriking. Her både skriker og synger han, noe som gir sangen et friskt trekk. Det hele låter litt punka, selv om det er både hardt, intenst og kaotisk.

”When You’re Gone” åpner med et suggerende riff som bygger seg oppover til et klimaks. Så kommer vokalist Tylden inn igjen. I form som aldri før. Produksjonen er også god. Vokalen ligger akkurat der den skal i lydbildet, så også med de andre instrumentene. Låten er full av lekenhet, desperasjon og nerve.

JR Ewing er uten tvil et av de beste og mest innovative bandene i Norge for tiden. Banna bein.

Den instrumentale ”What’s Left Is Right” (for en tittel!) sender tankene mine først til Joy Division, men det er ikke vanskelig å høre at dette er JR Ewing. Masse driv, perfekte overganger og gnistrende gitarer. Dette er låten du setter på på et seint nachspiel hvis du vil holde folk våkne en stund til.

Erlend Mokkelbost, Andreas Tylden, Petter Snekkestad, Kenneth Lamond og Håkon Mella i JR Ewing viser at de er et band å merke seg i tiden som kommer. Og i september slippes et nytt album på Primitive Records, som til nå bare har gode utgivelser i katalogen.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Storslagent Gnars Barkley, men timingen skurrer

(07.03.26) Det er få som egentlig har gått og ventet på en gjenforening av Gnarls Barkley, men likevel er duoen bak monsterhiten «Crazy» tilbake med ny musikk nå i 2026 - nesten som om tiden plutselig er skrudd 20 år tilbake.


Can-can, kjærlighet, Sondre Lerche og coverlåter på steroider!

(06.03.26) Når teppet går opp på Chateau Neuf (for andre gang), er det som å tre inn i et Paris som aldri helt har eksistert, men som vi alle likevel kjenner igjen. (Vi så jo alle filmen på kino i 2001.) Rødt fløyel, fjær, glitrende korsetter og en scenografi som ikke bare antyder dekadanse, men nærmest kaster den i fanget på publikum. "Moulin Rouge! The Musical" er ikke en forestilling som nøyer seg med et dryss glitter. Her kommer hele konfettikanonen!


Kristi Brud - en opplevelse i levende live

(05.03.26) De er gode på plate. Men Kristi Brud på scenen er så mye mer - så mye mer, av alt.


Gluecifer - aldri har de vært bedre

(02.03.26) Allsangen ljomer. Biff trenger knapt synge sjøl. Energien på scena gjør at bandet stråler, og det smitter over. Noen konsertkvelder er bedre enn andre – dette var en av dem.


Levi Henriksen elsker Sverige

(02.03.26) Et helt album om Sverige? Ikke så rart, egentlig. Handlinga i Levis romaner er jo ofte lagt til Skogli, ei lita bygd utafor Kongsvinger som egentlig heter Granli. Derfra er veien kort til svenskegrensa – bare 3 mil, faktisk.


Bøye seg i støvet for Pil & Bue

(28.02.26) Pil & Bue. Hammerfest & Alta. Trommer & gitar. Følelser & kontraster.