JR Ewing: Laughing With Daggers (sgl)

På Quart kom beviset på at det ikke er noen grunn til å fortvile selv om Turboneger nå er historie. Konsertene til Team Spirit, Amulet og JR Ewing kommer det til å bli snakket om lenge, med god grunn. Men viktigst av alt, på Quart ble også den nyeste singelen til JR Ewing sluppet. JR Ewing er mer melodiøse enn tidligere, men minst like energiske. Dette er rett og slett knallbra.


For kort tid siden slapp JR Ewing en fantastisk splitt med amerikanske This Machine Kills. Nå følges den opp av singelen ”Laughing With Daggers”. JR Ewing fortsetter der de slapp på splitten, men har enda mer rendyrkede melodier på denne singelen. Det betyr slettes ikke at de sparer på energien. Nei, dette er akkurat så intenst som vi veit JR Ewing kan være.

Singelen inneholder sangene ”Laughing With Daggers”, ”When You’re Gone” og den instrumentale ”What’s Left Is Right”. På tittelsporet viser Andreas Tylden at han kan synge, på tidligere utgivelser har det i størst grad vært skriking. Her både skriker og synger han, noe som gir sangen et friskt trekk. Det hele låter litt punka, selv om det er både hardt, intenst og kaotisk.

”When You’re Gone” åpner med et suggerende riff som bygger seg oppover til et klimaks. Så kommer vokalist Tylden inn igjen. I form som aldri før. Produksjonen er også god. Vokalen ligger akkurat der den skal i lydbildet, så også med de andre instrumentene. Låten er full av lekenhet, desperasjon og nerve.

JR Ewing er uten tvil et av de beste og mest innovative bandene i Norge for tiden. Banna bein.

Den instrumentale ”What’s Left Is Right” (for en tittel!) sender tankene mine først til Joy Division, men det er ikke vanskelig å høre at dette er JR Ewing. Masse driv, perfekte overganger og gnistrende gitarer. Dette er låten du setter på på et seint nachspiel hvis du vil holde folk våkne en stund til.

Erlend Mokkelbost, Andreas Tylden, Petter Snekkestad, Kenneth Lamond og Håkon Mella i JR Ewing viser at de er et band å merke seg i tiden som kommer. Og i september slippes et nytt album på Primitive Records, som til nå bare har gode utgivelser i katalogen.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Arne Treholt – i et skimmer av gråsoner

(03.09.26) Brobyggeren som brente alle sine broer. Han som ikke sang i dur, heller ikke i moll – men noe midt imellom. Det fins mange måter å beskrive hva «gråsoner» betyr, og du får de fleste av dem anskueliggjort på Oslo Nye Teater.


Finere blir vel neppe indiepop?

(02.09.26) Det har aldri vært vanskelig å like Phoebe Bridgers, men for noen har hun kanskje vært smått utilgjengelig? «Lost Weekend» bør skaffe henne nye beundrere.


Lindrende Folk Bitch Trio

(02.09.26) De vakreste vokalharmonier strømmet mellom murveggene på Blå i Oslo tirsdag. Melbournes Folk Bitch Trio var på besøk, og leverte sin andre norske konsert etter å ha vært på Bergen Kunsthall dagen i forveien. Varmt og mildt opplevdes det.


Erykah Badu er endelig tilbake!

(01.09.26) Det har gått 16 år siden Erykah Badu ga ut sitt forrige ordinære studioalbum, "New Amerykah Part Two (Return of the Ankh)". Riktig nok fikk vi mixtapen "But You Caint Use My Phone" i 2015, og Badu har aldri egentlig vært borte. Hun har turnert, samarbeidet, DJ-et og fortsatt å være en av moderne R&Bs mest fascinerende skikkelser. Men et nytt album har vi ventet lenge på.


Svett rock med Lydsyn

(31.08.26) Vi fikk en oppvisning i god gammeldags rock med elementer av så vel klassisk hard rock, stoner og noe psykedelisk rock.


Lovende fra unge Beckham

(28.08.26) Han veit nok at han starter i motbakke. Men dette går ganske så bra.