PETE TOWNSHEND: Holder The Who i live. ( )
PETE TOWNSHEND: Holder The Who i live. ( )

The Who's show must go on

Bandets bassist gjennom nesten førti år, John Entwistle, døde dagen før turnéstart. Men The Who holder koken.

The Who


Mandag spilte de en utsolgt konsert for 18000 mennesker på The Hollywood Bowl. Det kan ikke ha vært enkelt å finne en erstatter på et par dager, men i Pino Palladino burde Daltrey & Townshend være garantert kvalitet.

Her har du bare noen av de han har spilt med: Don Henley, John McLaughlin, Elton John, Gary Numan, Ryuichi Sakamoto, Tears For Fears, Paul Young, Julia Fordham, Peter Cetera, Phil Collins. I tillegg har han gjort jobber for både Roger Daltrey og Pete Townshend på deres solo-prosjekt.

Settet åpna ifølge nme med "Magic Bus", og etter tre låter kom Townsnhend til mikrofonen:

- Tonight we play for John Entwistle. He's the true spirit of rock 'n' roll and he lives on in all the music we play.

Ringo Starrs sønn Zak Starkey slår fortsatt trommer for The Who.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Storslagent Gnars Barkley, men timingen skurrer

(07.03.26) Det er få som egentlig har gått og ventet på en gjenforening av Gnarls Barkley, men likevel er duoen bak monsterhiten «Crazy» tilbake med ny musikk nå i 2026 - nesten som om tiden plutselig er skrudd 20 år tilbake.


Can-can, kjærlighet, Sondre Lerche og coverlåter på steroider!

(06.03.26) Når teppet går opp på Chateau Neuf (for andre gang), er det som å tre inn i et Paris som aldri helt har eksistert, men som vi alle likevel kjenner igjen. (Vi så jo alle filmen på kino i 2001.) Rødt fløyel, fjær, glitrende korsetter og en scenografi som ikke bare antyder dekadanse, men nærmest kaster den i fanget på publikum. "Moulin Rouge! The Musical" er ikke en forestilling som nøyer seg med et dryss glitter. Her kommer hele konfettikanonen!


Kristi Brud - en opplevelse i levende live

(05.03.26) De er gode på plate. Men Kristi Brud på scenen er så mye mer - så mye mer, av alt.


Gluecifer - aldri har de vært bedre

(02.03.26) Allsangen ljomer. Biff trenger knapt synge sjøl. Energien på scena gjør at bandet stråler, og det smitter over. Noen konsertkvelder er bedre enn andre – dette var en av dem.