Frost: Amygdala (sgl)
Frost er tilbake. Kortere på håret og friskere enn noensinne. Hvis albumet Melodica som kommer i september holder samme kvalitet som singelen Amygdala, har både Frost og alle med sans for god popmusikk en spennende tid foran seg. Amygdala er en nydelig låt som forhåpentligvis varsler noe stort og flott som skal komme.
Fire år etter debutalbumet Bedsit Theories er Frost tilbake. Det merkes at det har gått fire år. Ikke at Bedsit Theories ikke innehadde kvaliteter, men Frost har blitt mer moden. Samtidig som hun er minst like leken som tidligere.
Hun har vokst, samtidig som glimtet er til stede. Hun har vokst, samtidig som stemmen har blitt enda vakrere enn den var. Frost har rett og slett vokst som artist.
Frost har med seg Per Martinsen denne gangen, også kjent under navn som Mental Overdrive, Illumination og Chilluminati.
Samarbeidet mellom Frost og Per Martinsen er virkelig vellykket. Frost i dag høres ut slik Lamb burde høres ut i 2002. Stemmen hennes - hun heter egentlig Aggie Petterson - fungerer perfekt oppå Per Martinsens elektroniske bakgrunn. Og det at de to nå har forbigått Lamb, bør de ta som et stort kompliment.
Amygdala har blitt en veldig frisk låt. Frost høres bedre ut enn noensinne, og Per Martinsen viser hvorfor han er en av Norges beste innen sin sjanger. Hele låten har faktisk noe 80-tallsaktig over seg, på en positiv måte. Jeg tenker da på at Per Martinsens bidrag gir låten et veldig sexy og lekent sound. Og ikke minst friskt.
Hvis du noensinne har lurt på hvordan en synth bør høres ut, bør du sjekke ut Amygdala. Vakkert og vemodig, låter det. Jeg gleder meg til å høre mer av Frost og hennes samarbeid med Per Martinsen. Dette lover bra.
Det er en glede å melde at Frost er tilbake.
Del på Facebook | Del på Bluesky