Dingobats: Pöck

Det musikalske utgangspunkt for Dingobats' ekskursjoner er både variert og helhetlig. Spennet er stort: Fra en usedvanlig groovy rhythm and blues-aktig åpning til avantgardistiske utflukter. Hva det enn er vi blir servert så er musikken prega av egenart med stadig nye utfordringer både for oss som lytter, og helt sikkert også for de som skulle "behandle" den. Det er jo akkurat det som gjør improvisert musikk så vanvittig spennende, når den er godt utført - og det er den på alle måter her.


Dingobats er et band med utgangspunkt i jazzlinja i Trondheim. Kvintetten har eksistert siden 1995 og viser med sin andre CD at den, som så mange andre med samme bakgrunn, har noe svært eget å fare med.

Dingobats, som består av Thomas T. Dahl på gitar og banjo, Mats Eilertsen på akustisk og elektrisk bass, Sverre Gjørvad på trommer, Eirik Hegdal på sopran-, alt- og barytonsaksofon og Njål Ølnes på tenor- og altsaksofon (på ett spor), har vært en stabil gjeng helt fra starten. Det betyr at de har hatt god tid på seg til å utvikle et homogent og særegent tonespråk.

Bandets ideologiske fører og mannen som står bak alle komposisjonene, Eirik Hegdal, har som andre spennende komponister benytta bandet som sitt instrument. Han kjenner sine medsammensvorne, seg sjøl og bandet så godt at han vet eksakt hvordan han skal få ut det beste både i hver enkelt og i kollektivet.

Alle de fem dingobatserne tør være kjente som noen av våre aller fremste, yngre jazzmusikanter og de solistiske prestasjonene står uten unntak i stil med de forhåpninger man bør ha til dem – jeg har i alle fall ikke oppdaga et eneste hvileskjær underveis.

Når så Dingobats i tillegg har fått besøk av Øyvind Brække på trombone, svenske Fredrik Ljungkvist på klarinett, danske Fredrik Lundin på sopran- og tenorsaksofon og Live Maria Roggen på vokal – alle solister i tetsjiktet – så svekker heller ikke det sluttresultatet akkurat. Beintøft og annerledes har det blitt.

Eirik Hegdal har tatt over etter Erlend Skomsvoll som leder av Trondheim Jazzorkester. Etter Skomvsvolls bravader med orkesteret sammen med bl.a. Chick Corea og Pat Metheny, betyr det at komponist og arrangør Hegdal skal få store sko å fylle. Det han leverer med Dingobats tyder på at det kommer til å gå strålende – vi har nemlig med nok en herre av sjeldent kaliber å gjøre.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Dingobats: The New Dingobats Generation

(06.04.99) Skal den ingen ende ta denne strømmen av unge norske jazzmusikere og band? Hvis kvaliteten er så høy som i tilfellet Dingobats får vi for all del håpe at svaret er nei.


God dokumentar om Earth Wind & Fire

(09.06.26) Med dokumentaren "Earth, Wind & Fire (To Be Celestial vs. That's the Weight of the World)" fortsetter Ahmir «Questlove» Thompson sin imponerende rekke av musikkfilmer. Etter suksessene "Summer of Soul" og "Sly Lives!" retter han nå blikket mot et av populærmusikkens mest innflytelsesrike band.


The Joy Thieves - sensasjonelt bra!

(09.06.26) Nådeløst, høyenergisk, tungindustrielt dansbar. Om «Apocalypse Pending» virkelig blir lydsporet til verdens undergang, skal vi danse oss til døde, smilende og lykkelige.


Sugar - bråkepop reunion for gamle fans

(08.06.26) En fin søndagskveld med bittersøt kraftpop, bråkete og melankolsk. Slik vil vi oppsummere den amerikanske trioen Sugars «Love You Still»-turné-opptreden på John Dee i Oslo på Punkens dag, 7. juni. (Amerikanerne feirer den 25.oktober.) Helt topp var det imidlertid ikke. I lengden ble det mye fyllmasse, låtene for like og vokalen for begrenset.


Eigil Berg hjemme på løkka

(08.06.26) Er dette trygt og tradisjonelt? Virkeligheten er nok stikk motsatt. Eigil Berg har lagd et virkelig originalt album.


Glimrende biografi om The Rolling Stones

(07.06.26) Er det virkelig noe nytt å melde om The Rolling Stones? Egentlig ikke. Men Bob Spitz’ biografi har blitt mer enn bare lesverdig – til tider skikkelig underholdende.


Heftig bra hardcore - Halcyon Days

(06.06.26) «True Norwegian Metalcore» kaller de det og jaaaaa! Hardcorehjertet mitt synger med!