The Union Policy: I.O.U (sgl)

Jeg har sagt det tidligere, og jeg sier det igjen: Det er spennende saker på gang på den norske punk-scenen. The Union Policy er det siste beviset på dette. På syv-tommeren "I.O.U" viser de at de har forstått hvordan punk skal spilles nå for tiden.


Møt Kristian Ueland, vokal, Even Skår, gitar, Sindre Reime, bass, og Kjetil Aasen, trommer. Sammen utgjør de The Union Policy.

The Union Policy består av Stavanger-gutter, nå delvis basert i Bergen, fra det som tidligere var The Mile Markers. Nå har de skiftet navn, og også tatt et steg i riktig retning med musikken sin. Nei, la oss heller si tre steg i riktig retning. Syv-tommeren er gitt ut som et samarbeid mellom hele seks forskjellige plateselskap; LilacSky Records, Paraply, Lighthouse Recordings, Smart Patrol Records, Sound Fiction og True North Records.

Det første jeg merker meg på "I.O.U." er vokalen. Det er noe herlig lidenskapelig og ekte over Kristian Ueland når han synger. Det låter både spontant og overbevisende. Kristian Ueland drukner hverken i sin egen stemme slik mange punkvokalister gjør eller de andre instrumentene. Der hvor andre punkband sliter med vokalen, står nettopp vokalen frem som noe av The Union Policys styrke.

The Union Policy låter friskt og litt skittent. Produksjonen er som den skal være på punkutgivelser; skitten, uten at det går utover låtene. Dette er punk for vår tid, selv om The Union Policy har klare referanser til rockehistorien. Og da ikke bare til punken. Men The Union Policy er først og fremst The Union Policy. Og det holder i massevis.

Mye av den punken vi finner på listene i dag og på MTV, har et useriøst innhold. Det handler om sex, skating og stoff. The Union Policy er unge, alvorlige menn. De danser med kniver, innleder "romanser" i San Francisco og synger om dagene som aldri skulle tatt slutt. Dette er punk for og av vår generasjon.

"Off the record I really do despise you. And what you said gave me no hope. lights out shameless swines breathing thin air. and now soon things counts for nothing, like you and the evil things you do".

Dette er ikke off the record: The Union Policy er et band som gir grunn til fortsatt tro og håp på den norske punk-scenen. Sjekk ut The Union Policy! Dette er ikke bare punk spilt av gutter som vil spille, dette er faktisk punk av et band som også kan spille. Både talent og glød. Befriende!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Sjitkult med Dogstar

(14.06.26) Dette er ikke et band som speller for å tjene store summer eller bli superstjerner, jeg kan se for meg at de jammer i en halvåpen garasje mens de skravler om løst og fast, som på film.


Bildespesial: Piknik i Parken, 2026

(14.06.26) Sommer i Oslo, midt i juni? Ikke akkurat. Piknik i Parken ble likevel et meget vellykka arrangement, som vanlig. Og vi har de beste bildene, som vanlig.


Ypperlig, Death Cab For Cutie

(13.06.26) Du skal leite lenge for å finne bedre indie-pop/rock.


Perfeksjonistene i Dimmu Borgir

(12.06.26) Dette er ikke ett kjedelig sekund, ikke én feil tone. Musikken vrir og bukter seg, som en slange. Hver eneste låt er et lite mesterverk.


Og nå – len deg godt tilbake, slapp helt av

(09.06.26) Den som leiter finner, er det vel noe som heter. Har du hørt om Johanna Reine-Nilsen?


God dokumentar om Earth Wind & Fire

(09.06.26) Med dokumentaren "Earth, Wind & Fire (To Be Celestial vs. That's the Weight of the World)" fortsetter Ahmir «Questlove» Thompson sin imponerende rekke av musikkfilmer. Etter suksessene "Summer of Soul" og "Sly Lives!" retter han nå blikket mot et av populærmusikkens mest innflytelsesrike band.