We: Dinosauric Futurobic

Et metalband, javel - men et band som får mange metalhoder til å ty til Rolv Wesenlund for å forklare hva de mener: - Jeg vil, jeg vil (like dem) - men jeg får det ikke til! Dette skjønner jeg godt, selv om jeg liker dem! Poenget er at We tar avstikkere som går veldig langt utafor A4-metal-allfarvei.


Sjanger først: We befinner seg svært langt unna dødsrikene. Og dermed skal vi vel tilbake til Sabbath-tradisjonen? Nei - og slettes ikke til AC/DC!

Men altså: ThomasMTalloFelberg synger på ordendtlig; her brøles ikke fra grumsete farvann.

We er forresten fra Oslo, og har holdt det gående siden midten av 90-tallet. De opplevde et foreløpig karrierehøydepunkt på Roskilde 2000.

Ikke Ozzy, ikke Pantera, ikke Theatre Of Tragedy, ikke Def Leppard, ikke... hvor befinner de seg hen?

We spiller tung rock; derom hersker ingen tvil. Men her fins mangt et element fra prog-rocken. Mye fin koring, overraskende melodiføring, overganger & tricks & knep musikalsk "avanserte" band som Yes og (det tidlige) Genesis ville kjenne seg igjen i - og masse flott gitarspilling!

Summen av alt dette er at We framstår som et særdeles originalt band, med mulighet til å appellere til mange - samtidig som mange av de mer reindyrka metalhodene bare blir forvirra: Hva er detta for no', liksom?

Du skal vite at bandet består av svært så habile musikere. Ikke minst gjør Krisvaag bak trommene innimellom ting du så absolutt ikke hadde venta deg.

Men for å like We må du altså ha sansen for å oppsøke nye jaktmarker. Ingen dum egenskap, spør du meg.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Øya med nytt artistslipp

(12.12.07) Åtte nye band og artister til Øya-festivalen 2008 og med store navn som José González (SE) og Yeasayer (US) begynner det å se lovende ut også for neste års festival. I tillegg kommer Animal Alpha, Buraka Som Sistema (PT), Kid Sister and A-trak (US), Ingrid Olava, Truls and The Trees og WE.


We: Lightyears Ahead

(04.06.03) "Lightyears Ahead" tilhører et av Norges beste rockeband. We er navnet, og oppskriften er tung, seig og tidløs rock.


We: Livin’ The Lore

(17.03.99) Dette er We’s fjerde album, og følger med det opp den roste “Wooferwheels” fra ’97. Det handler fortsatt om tung rock, stoner-rock om du vil, og de virker sikrere og mer fokuserte enn noen gang.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.