Eckhard Baur: Movements

I 1995 ankom den tyske trompeteren Eckhard Baur kongeriket - for godt, både ser det og høres det ut som. Det skal vi være svært så glade for. Vi har dermed en trompeter av meget høy klasse i vår midte.


I en rekke sammenhenger, ofte i storband, har Eckhard Baur vært å høre siden sin ankomst. Det har ikke vært vanskelig å oppfatte at vi både som ensemble-musikant og som solist har hatt med en kapasitet å gjøre. Likevel er det først gjennom hans CD-debut under eget navn at vi virkelig blir presentert for mangfoldet i Baurs talent.

Det mannskapsmessige utgangspunktet for denne musikken er en kvartett bestående av relativt ukjente herrer, men alle med evner og vilje til såvel kollektivt som individuelt å melde både mangt og mye.

Bassist Roger Arntzen, opprinnelig fra Bodø, trommeslager David Trübenbach, med røtter i Sverige og barytonsaksofonist Fredrik Øie Jensen, med bakgrunn fra jazzmetropolen Hønefoss, har sammen med Baur, og produsent Jon Eberson, laga et så sammensatt og variert musikalsk visittkort at det er vanskelig å båssette det - og godt er det.

Den pianoløse kvartetten, med barytonsaksofon og trompet som frontinstrumenter, sender umiddelbart tankene i retning til kvartetten Gerry Mulligan satte sammen tidlig på 50-tallet, med Chet Baker som partner. Joda, vi finner både spor og inspirasjon derfra, men Baurs band og musikk er så mye mer enn cool-uttrykket nevnte kvartett sto for. Ornette Colemans banebrytende band med Don Cherry fra noen år seinere, hadde også utelatt akkord-instrumentet, og Baur & Co henter også mye herfra. Dette er bare to av kildene det blir henta fra; Baur og hans medmusikanter både kjenner og forsyner seg fra hele jazzhistoria, samtidig som de skuer inn i det nye århundret.

På alle vis tar Eckhard Baur seg friheter og får utmerka og lojalt følge av sine tre medsammensvorne. Dette er tydeligvis musikanter som synes mye om det samme og mye om hverandre - her tyter det ut med både musikalsk og menneskelig empati. Jon Eberson har sikkert vært en inspirerende fødselshjelper med sin breie og allsidige innfallsvinkel til improvisert musikk, og Eckhard Baur & Co har så definitivt greid å gjøre seg nytte av både Eberson og jazzhistoria til å skape sitt eget språk.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Sjitkult med Dogstar

(14.06.26) Dette er ikke et band som speller for å tjene store summer eller bli superstjerner, jeg kan se for meg at de jammer i en halvåpen garasje mens de skravler om løst og fast, som på film.


Bildespesial: Piknik i Parken, 2026

(14.06.26) Sommer i Oslo, midt i juni? Ikke akkurat. Piknik i Parken ble likevel et meget vellykka arrangement, som vanlig. Og vi har de beste bildene, som vanlig.


Ypperlig, Death Cab For Cutie

(13.06.26) Du skal leite lenge for å finne bedre indie-pop/rock.


Perfeksjonistene i Dimmu Borgir

(12.06.26) Dette er ikke ett kjedelig sekund, ikke én feil tone. Musikken vrir og bukter seg, som en slange. Hver eneste låt er et lite mesterverk.


Og nå – len deg godt tilbake, slapp helt av

(09.06.26) Den som leiter finner, er det vel noe som heter. Har du hørt om Johanna Reine-Nilsen?


God dokumentar om Earth Wind & Fire

(09.06.26) Med dokumentaren "Earth, Wind & Fire (To Be Celestial vs. That's the Weight of the World)" fortsetter Ahmir «Questlove» Thompson sin imponerende rekke av musikkfilmer. Etter suksessene "Summer of Soul" og "Sly Lives!" retter han nå blikket mot et av populærmusikkens mest innflytelsesrike band.