Østenfor Sol: Troillspel

For rundt tre år siden fikk jeg en av mine største hyggelige overraskelser når det gjelder møtet mellom urnorsk lyrikk og moderne jazzmusikk. Bandet Østenfor Sol kom snikende inn døra og bergtok meg umiddelbart. De har benytta samme metode nå, og nok en gang er beigeistringa voldsom.


Basisen for det verbale/vokale uttrykket kommer fra lyrikeren Vegard Vigerust, og i noen grad Ragnar Solberg - begge fra vakre og ville Dovre. Lyrikken er skrevet og blir nesten sjølsagt framført på dialekt - noen annet ville vært helligbrøde - av Bjørn Sigurd Glorvigen, som bare komme fra Dovre. Hvis det ikke er tilfelle, så er han i stand til å gi disse tekstene en ekthet og troverdighet som i alle fall får meg til å tro på han og det han har å melde. Jeg mener: Du kan simpelthen ikke komme fra Oslo 3 og synge slik om en kultur og et område slik som Glorvigen gjør.

Som tilfellet var med bandets første CD, "Syng, Dovre", er også lyrikken på "Troillspel" basert på kjærlighet til naturen, menneskene - det ekte, det som det er verdt å tufte grunnleggende verdier på. Orda klarer seg godt på egne verseføtter, men måten Glorvigen tolker dem på gjør at lyrikken blir løfta opp og fram på et enda høyere nivå.

Han får framifrå assistanse fra Roger Arntzen på bass, Erlend Lygren på trommer og perkusjon, Ole Jørn Myklebust på trompet, flügelhorn og bakgrunnsvokal, Morten Qvenild på ymse tangentinstrumenter og Camilla B. Sørensen på saksofoner, fløyter og bakgrunnsvokal. Gjestene Kjetil V. Einarsen på fløyte og Nils Jansen på bassklarinett sørger også for pene og virkningsfulle bidrag.

Musikken, i all hovedsak ført i pennen av Myklebust, men med bidrag fra Lygren og Qvenild, er av det usedvanlig melodiske slaget. Det er moderne toneganger som passer lyrikken meget godt, som uten unntak swinger, og som kryper umerkelig inn under huden på deg. Kanskje på grunn av tekstenes karakter, får det hele et slags visejazzpreg over seg. I mine ører betyr det at musikk og ord kler hverandre bortimot perfekt, og Østenfor Sol er meget dyktige i bruk av dynamiske hjelpemidler slik at det verbale budskapet til enhver tid kommer godt frem.

Musikantene er alle i 20-åra og studenter i hovedstadens meget oppegående jazzmiljø med Norges Musikkhøyskole som sentrum. Vi kjenner flere av dem fra band som Jaga Jazzist, OJ Trio, Ra og Shining - det betyr kvalitet og originalitet. Her møter vi nye sider ved herrer som Myklebust og Qvenild, og de forteller oss at de er i besittelse av en allsidighet som kjennetegner de aller mest lovende av kongerikets improvisatorer.

Østenfor Sol er en sjelden blomst i den norske musikkflora. De har søkt etter og funnet fram til noe som så utvilsomt er deres eget. Nå er avgjort ikke Ståle Storløkken aleine om å representere Dovre i jazz-Norge lenger. Hvis jælma lugumt betyr veldig bra på dovrisk så er dette akkurat det: Jælma lugumt!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Utsøkt visepop fra Vestlandet

(08.05.20) Du har ikke hørt om Ole Jørn Myklebust? Da er det på tide.


OJ Trio: Breaks Even

(15.03.01) Allsidigheten og kvaliteten på det som skjer blant den oppvoksende slekt av norske jazzmusikanter er intet mindre enn formidabel. Nå har vi til og med fått en trompeter og vokalist, Ole Jørn Myklebust, som følger i fotspora til salige Chet Baker. Vi får håpe det blir med de musikalske fotspora.


Ra: Live@Blaa

(22.11.00) En måned etter at Ra hadde blitt kåra til årets unge jazzmusikere i kongeriket år 2000, inntok de Blå for å gjøre sin første cd-innspilling. Hvorfor juryen kåra bandet til denne utmerkelsen skjønner vi godt etter dette heftige møtet som faktisk får regnet til å stoppe en stakket stund i Oslo-området.


ØSTENFOR SOL: Syng, Dovre

(23.12.98) Aldri hørt om gruppa Østenfor Sol før? Ikke om om poeten Vegard
Vigerust heller? Sikkert ikke. Akkurat derfor er det ekstra hyggelig å melde at samarbeidet basert på Vigerusts tekster og musikk hovedsakelig skrevet av bandets trompeter, flügelhornist og hardingfelespiller, Ole Jørn Myklebust, er en på alle måter positiv overraskelse.


God dokumentar om Earth Wind & Fire

(09.06.26) Med dokumentaren "Earth, Wind & Fire (To Be Celestial vs. That's the Weight of the World)" fortsetter Ahmir «Questlove» Thompson sin imponerende rekke av musikkfilmer. Etter suksessene "Summer of Soul" og "Sly Lives!" retter han nå blikket mot et av populærmusikkens mest innflytelsesrike band.


The Joy Thieves - sensasjonelt bra!

(09.06.26) Nådeløst, høyenergisk, tungindustrielt dansbar. Om «Apocalypse Pending» virkelig blir lydsporet til verdens undergang, skal vi danse oss til døde, smilende og lykkelige.


Sugar - bråkepop reunion for gamle fans

(08.06.26) En fin søndagskveld med bittersøt kraftpop, bråkete og melankolsk. Slik vil vi oppsummere den amerikanske trioen Sugars «Love You Still»-turné-opptreden på John Dee i Oslo på Punkens dag, 7. juni. (Amerikanerne feirer den 25.oktober.) Helt topp var det imidlertid ikke. I lengden ble det mye fyllmasse, låtene for like og vokalen for begrenset.


Eigil Berg hjemme på løkka

(08.06.26) Er dette trygt og tradisjonelt? Virkeligheten er nok stikk motsatt. Eigil Berg har lagd et virkelig originalt album.


Glimrende biografi om The Rolling Stones

(07.06.26) Er det virkelig noe nytt å melde om The Rolling Stones? Egentlig ikke. Men Bob Spitz’ biografi har blitt mer enn bare lesverdig – til tider skikkelig underholdende.


Heftig bra hardcore - Halcyon Days

(06.06.26) «True Norwegian Metalcore» kaller de det og jaaaaa! Hardcorehjertet mitt synger med!