Los Plantronics : Columbian Necktie

Forestill deg to meter høye katusplanter og sand så langt øyet kan se. Blå himmel og stekende sol. Svetten siler og gampen er tørst, men det er dessverre seks mil til neste saloon. Heldigvis er det håp i sikte! Norske Los Plantronics kommer galopperende og gir deg håp, for med "Columbian Necktie" i bagasjen følger det også åtte iskalde pils og brød og vann til gampen din.


Norske band som spiller spaghettiwestern-musikk er ikke lette å oppspore, men det finnes i det minste ett. Los Plantronics er nemlig ute med sin fjerde skive som altså har fått tittelen "Columbian Necktie". Selv kaller de musikken sin beskjedent for en blanding av spaghetti-surf, punk, latino-garage og surf mex-a-billy!

På coveret, som er utstyrt med en Zorro-look-alike og en djevel-figur i cowboy-outfit, står det behørig merket Adult Listening. Bandet, som har varmet opp for El Vez to ganger, men som sikkert er ukjent for den gemene hop, består av Signor Havn, El Kairo, Reinhard og mannen med det klingende navnet Screamin’ Lord Skjold. Humor har de i hvert fall, Los Plantronics.

Og allerde fra åpningssporet, "Hang 'Em High", ligger smilet på lur - er dette fleip eller alvor? En ting er sikkert, og det er at dette er ei skive det virkelig svinger av! Mange av låtene innheolder replikker fra gamle filmer, og det setter en stor prikk over i’en.

Halvparten av låtene er skrevet av bandmedlemmene, mens resten er coverlåter. Skiva er det rene soundtracket til alle de legendariske Sergio Leone-filmene, og man ser liksom skyggen av Clint’ern sveve forbi.

Det er mange kule gitar-riff og -soloer her, og under det hele ligger den glimrende farfisaen til Per Kid’en Øydir - tidligere medlem av Kåre And The Cavemen.

"John Wayne - Drunk Again?" er sinnssykt kul, mens coverversjonen av Johnny Cashs legendariske "Ring Of Fire" rocker også vanvittig bra.

Bare noen av låttitlene er nesten alene verdt skiva : "Let’s Lynch The Landlord" (for øvrig skrevet av Jello Biafra), "Jack The Sex Tripper", "El Hombre" og "Flick-Knife (Killed The Chicken)".

Her får man alle western-klisjeene servert på ett fat, men det er gjort med en såpass stor porsjon dyktighet og humor at du kan trygt kan sale opp hesten, finne frem tequilaen og ri inn i solnedgangen med Los Plantronics - det blir garantert en tur du husker!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Sassy 009 – stjerne i undergrunnen?

(18.01.26) Svært velprodusert, og ditto velkomponert. I det hele tatt – veldig bra levert.


Umiskjennelig Gluecifer! Bra!

(17.01.26) Gluecifer har brukt de siste årene godt – det er ikke et kjedelig sekund på skiva, og alle låtene er så varierte at den nå har gått på repeat hele dagen. Trettini minutter med noe av det beste av norsk rock.


Kunne vi vente oss enda mer fra Hjerteslag?

(16.01.26) Hjerteslag har sitt særpreg og sin identitet i behold. Men vi savner den avgjørende gnisten.


Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

(15.01.26) Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.


Sviir - en sann svir!

(14.01.26) Et adrenalinskudd? Ja, helt opplagt. Sviir spiller seg rett inn i toppsjiktet i norsk rock.


Sondre Lerche - pop-maestro

(13.01.26) Han har sikkert hørt det før, men det er helt sant. Sondre Lerche er lyden av The Beatles i et annet sekel.