Black Debbath - Mongo Norway (sgl)

Det er en hel del mennesker som mener at Black Debbath for lenge siden burde lagt humoren til side for å fokusere på musikken sin, som faktisk er sjokkerende bra. Og de som trodde dette ville skje tok feil, for her er "Mongo Norway".


Black Debbaths nye tema er da en guide rundt i Norge. Ikke bare til museer, kirker og parker, men også til Oslos utesteder som Smuget og Last Train. Kong Harald får i tillegg høre at han ikke er en like god konge som faren hans var, og "komikere" som Oluf og Stutum får sin drit i låta "Great Norwegian Comedians".

Det er ingen tvil om at jeg synes Black Debbath er morsomt. Så klart er det morsomt. Den siste av de 4 låtene på denne singelen, "Places To Go And Things To See" fikk meg til knekke sammen i latter, og jeg tviler ikke et sekund på at bandet kan finne uendelig med temaer å tulle rundt med, men hvorvidt det er verdt det vet jeg ikke.

På sammen måte som komikere ender opp fucked on drugs fordi de alltid må ha vitsene i bakhånd til enhver tid, tror jeg Debbath sliter. Litt naivt fra min side, kanskje, men jeg tror Black Debbath uten problem kunne blitt et ordendtlig respektert rocke-band, også langt utenfor Norges grenser. Men det ender opp som en joke for nordmenn, om nordmenn, og talent kastes litt bort. Black Debbath skulle vært på Man's Ruin, og ikke Duplex.

Musikalsk sparker de godt ifra seg. Black Sabbath møter litt tidsriktig Stoner Rock, komplett med Ozzy-aktig vokal. Og det er kanskje for sent å gjøre noe med tematikk og det humoristiske, men jeg synes personlig Black Debbath hadde vært et svinbra hadde de gått bort fra alt gjøgleriet, som flere og flere norske band desverre forviller seg bort i. Til tider morsomt.

Les Arild Rønsens anmeldelse av "Mongo Norway". (På internett går det ofte så fort for seg at vi ikke alltid helt har oversikt over hvem som har fått hvilke skiver. Neste gang kjører en dobbelt-løper skal vi passe på å være jævlig uenige!)


Del på Facebook | Del på Bluesky

Tons of Rock: Black Debbath på hjemmebane

(27.06.24) Det er ingen selvfølge at Tons of Rock åpnes av av Black Debbath. Rykter tilsier at de har spilt på 12 av ti mulige festivaler (også de som måtte kanselleres grunnet et virus). Personlig synes jeg de egentlig burde fått ros for å ha holdt ut med oss publikummere i alle disse årene. Jeg kan ikke tenke meg hvor grusomt vanskelig det er å stå der oppe, ha ansvaret for å vekke til live et hav av rockere på Ekebergsletta, og vite at festivalens fremtid står og faller på dem!


25 år med Black Debbath

(04.06.24) De påstår riktig nok at de hater jubileer. Men dette jubileet skal feires!


Black Debbath: Kritisk debattklima i Fredrikstad

(02.08.23) 25-åringen Black Debbath var blant de yngre deltakerne på Tøihusplassen da Månefestivalen ble innledet for vår del. Festivalen var gjenstand for en del kritikk fra de noe eldre, både i avisa og på Facebook.


Black Debbath - et varig duplexband

(30.06.22) En rockefestival i Oslo må nødvendigvis ha et gigantisk trekkplaster til å åpne festivalen, og da er vår egne, kjære Black Debbath (Bøler) selvskrevet til rollen. Det er viktig med litt tung, tung, politisk, akademisk stoner rock.


Black Debbath spiller Tons of rock

(11.06.20) Festivalen er riktig nok avlyst, men det stopper ikke Black Debbath.


Gjør UD nok for norske gangstere i utlandet?

(25.01.13) De har nese for det dagsaktuelle, det skal de ha.


Black Debbath tolker Ibsen på Øyafestivalen

(24.03.06) I anledning Ibsen-året har Øyafestivalen sørget for et eget bestillingsverk for å hylle forfatteren. Festivalledelsen kan love uvante vinklinger og tung rock med høy litterær kvalitet i Middelalderparken.


Duplex '98: Galskap på tur

(08.10.04) (Bergen/Puls): Mer eller mindre kjente band fra Duplex-stallen kom sammen på USF Verftet forrige helg i forbindelse med Hulens 35-årsjubileum. Den store headlineren var overraskelsen på lørdag, og Overraskelsen sviktet ikke.


Black Debbath: Den Femte Statsmakt

(03.05.04) Det er fortsatt tungt, det er fortsatt politisk, og det er fortsatt rock det dreier seg om i Black Debbath-leieren. Og, kanskje det viktigste; det er fortsatt grisefete låter. ”Den Femte Statsmakt” er et politisk partiprogram hvor humor, mer eller mindre viktige problemstillinger, og bortimot 24 karat tungrock er satt sammen til en pangmikstur. Hadde politikerne på Tinget vist like mye engasjement hadde det kanskje vært håp for noen og enhver.


Underholdende og god Debbath

(05.10.01) (Tromsø/PULS): Humor-rockerne i Black Debbath spilte på SubSirkus i Tromsø i går kveld - for en noe glissen forsamling bestående av hardrock-diggere som ville ha god rock, såvel som fnisete ungdommer som ønsket seg morsomheter. Begge grupperinger fikk sine ønsker oppfylt.


Black Debbath: Mongo Norway (sgl)

(12.03.01) De skryter fortsatt uhemma av å ha fått Spellemannprisen for årets beste tungrock-skive 1999 - og den historien kjenner vi jo etter hvert godt. Nå foreligger første utspill fra full-lengderen som altså kommer i kjølvannet av "Tung, Tung Politisk Rock" - albumet som ble mest kjent for perler som "Problemer Innad i Høyre" og "King Of Norway".


Puls TV: Black Debbath kommenterer Quarten.

(07.07.00) Se og hør Black Debbath uttale seg om dusjforheng, gardiner og sørlandspietisme. Tre høyst seriøse filmsnutter i Quicktime format.


Så kom humoren

(05.07.00) Hvis åpninga på tirsdagen var preget av alvor, ble onsdagen sparka i gang med totalt motsatt fortegn. Black Debbath, med "Bare" Egil Hegerberg og Aslak Guttormsgaard i spissen, satte både desibelmålern og latterdøra på vidt gap.


På møte med Black Debbath

(28.09.99) Ethvert bandprosjekt Egil Hegerberg er involvert i, kan kalle seg hva som helst, og fansen vil likevel snuse opp hvem som står bak. Hadde de kalt seg Gjalla, Rompe eller såvel Lenestol, ville det nok likevel blitt like fullt på John Dee som det var denne kvelden. Og det er vel fortjent, for makan til kreative folk skal man lete lenge etter.


Black Debbath: Tung, Tung Politisk Rock

(27.09.99) Dette er stort. I motsetning til mange av de andre bandprosjektene til Duplex-folka er ikke musikken til Black Debbath helt tullete. Dette er faktisk blytung 70-talls hardrock. Litt Doors psykedelisk, men mest Black Sabbath, kanskje? Også har de sterke meninger.


Black Debbath

(02.09.99) Nå har dansbandsgeneralen – ja, mye mer da, men akkurat nå; med Kikki Danielsson & Ole Ivars - Audun Tylden kasta seg over tungrocken. Det handler om det nye prosjektet til Bare Egil Hegerberg, Black Debbath.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.