DDR: Norwegische Superknüller

Tyske turister, især de øst-tyske, har til nå måttet leve uten innsikt i fjellvettreglene. Dette avsindige misforhold er nå bragt til opphør! Endelig! Til Tchaikovskys glidende tonganger kan de nå for første gang ferdes trygt, både i norsk og mellom-europeisk fjellterreng. Vi sier med DDR: Gehe nicht alleine/Spar deine Kräfte, und gräbe dich in den Schnee ein wenn erforderlich.


DDR oppsto på skuldrene til D.D.E.; deres første album besto således av sanger Bjarne Brøndbo hadde gjort til folkeeie - oversatt til tysk. (Vel, vel - tysk og tysk...)

Ifølge DDR er D.D.E. nå på vei til å bli såpass fallerte som stjerner at de ikke lenger kan tjene som noe springbrett. (DDR-medlemmene forklarer dette bl.a. med at de betrakter seg sjøl som "svorne medgangssupportere" - en uttalelse som kommer i et noe merkelig lys all den stund de holder med Vålerenga i fotball, men det får inntil videre bli et emne for framtidig debatt.)

Stadig ifølge DDR, kom Berlinmuren dessverre til å lide et "tragisk endelikt". Dette kan jo også være et tema for framtidig debatt, all den stund sentrale krefter i DDR samler underskrifter for at Det Politiske Parti skal kunne stille lister ved årets stortingsvalg.

Det handler om Johan Golden & Atle Antonsen m/følge - og denne gang er det hele blitt hysterisk morsomt! Ja, allerede siterte "Die Bergregeln" er knapt for en ouvertyre å regne mot det rock-symfoniske verk den er del av!

Vi ønsker spesielt å rette oppmerksomheten mot:

"Scharf Im Schlafanzug", opprinnelig signert Lars Lillo-Stenberg under den underfundige tittel "Tøff I Pysjamas". Originalen er en liten genistrek, men det spørs om ikke tysk-utgaven er strået vassere:

Ab und zu, da bin ich so scharf
Wenn ich mich anshacu im Spiegel, dann bin ich imponiert
...
Hier kommt der Scharfe Scharfe Scharfe Scharf
Hier kommt der Scharfe Scharfe Scharfe Scharf
Ach ach, ja, ja
So geht der Refrain hier

Likeledes er "Swache Menschen" en sann perle, denne i ettertid så sørgerlig undervurderte komposisjon signert Jannicke Jarlum:

Du swacher Mensch
Ich sage
Du schwacher Mensch
Warum bist du so schwach?
Warum bist du so schwach?
Du blamierst dich so wie du es machst

Det samme ferniss av raffinnement hviler over sanger som "Das Leben Ist Zu Schlecht" ("Livet Er For Kjipt"), "Mann Kann Alles Reparieren" ("Alt Kan Repareres") og "Hallo! Hallo!" - som ganske riktig er tyskutgaven av Knutsen & Ludvigsens sang av samme tittel.

Som om ikke dette skulle være mer enn nok, overgår DDR alt de tidligere har prestert i en gjennomført fenomenal versjon av Anita Skorgans "Oliver" - som vel uten videre må kunne klassifiseres som en bauta i Grand Prix-historien?

Utvida med relevante tysk/norske skätchen vil dette kunne utvikles til en revyopplevelse av de sjeldne! Hvilket valgkamp-stunt! (Men alt avhenger i så måte selvfølgelig av at det tysk/norske stjerneskuddet Berit Bohmann lar seg overtale til å ikle seg Det Politiske Partis uniform!)


Del på Facebook | Del på Bluesky

Hjemmeseier for Suicide Bombers

(11.03.26) Av og til trenger man en aften med solid rock’n’roll, og Suicide Bombers leverte så det holdt.


Harry Styles og hans progressive pop

(10.03.26) Har du sterke fordommer mot artister som har fortid i boyband? Harry Styles bør få deg på andre og bedre tanker.


Ethereal Treason - alt annet enn "anonymt"

(09.03.26) Behagelig og dyktig vokal. Florlette og blytunge melodier. Velspilt og vakker. Delikat og dyster. Intens og iriserende.


To ganger girlpower på Sentrum scene

(08.03.26) Vi var til stede med fotograf denne kvelden, men dessverre ingen skrivende anmelder. Men av reaksjonene i publikum å dømme, er denne konserten så absolutt verdt å markere.


Storslagent Gnars Barkley, men timingen skurrer

(07.03.26) Det er få som egentlig har gått og ventet på en gjenforening av Gnarls Barkley, men likevel er duoen bak monsterhiten «Crazy» tilbake med ny musikk nå i 2026 - nesten som om tiden plutselig er skrudd 20 år tilbake.


Can-can, kjærlighet, Sondre Lerche og coverlåter på steroider!

(06.03.26) Når teppet går opp på Chateau Neuf (for andre gang), er det som å tre inn i et Paris som aldri helt har eksistert, men som vi alle likevel kjenner igjen. (Vi så jo alle filmen på kino i 2001.) Rødt fløyel, fjær, glitrende korsetter og en scenografi som ikke bare antyder dekadanse, men nærmest kaster den i fanget på publikum. "Moulin Rouge! The Musical" er ikke en forestilling som nøyer seg med et dryss glitter. Her kommer hele konfettikanonen!